Det grønnes problem

 

Jeg leste en lang sak på NRK om ei fiskeørn som la eggene sine i samme reiret ved Drøbaksundet, og som var radiomerka, og som blei fulgt helt til Marokko, hvor den hvilte i det samme treet dette året som de foregående.

Jeg blei nokså berørt av teksten og bildene, det var spennende, viste til alle farene en slik fugl møter på en slik langflygning, der er selvfølgelig vi mennesker som gjør verden farlig, fordi vi i utviklingens navn bygger ned stadig mer natur, og fordi det til og med blir drevet jakt på fugler i søreuropa, og fordi det er folk som stjeler eggene deres lenger nord.

Naturen er fascinerende, og denne fuglen, utstyrt med sin innebygde navigasjonsapparater og sine innebygde fjærimpregnering, og overlegne flyegenskaper er ikke noe unntak.

Jeg har ikke noen løsning på hvordan vi redder kloden. Havvind virka som en god plan, men nå er jeg ikke sikker. Landvind virka som en god plan, men det var ikke gode nok reguleringer, vedtakene gjort i offentlige instanser lot til å være gjort uten noen reelle konsekvensutredninger. Stat og kommune kunne i mange tilfeller ikke skattlegge bedriftene som hadde lagt beslag på så store arealer, og det såkalte behovet for grønn energi er tydeligvis uendelig.

Så er det to leire, da: De som ikke tror at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og dermed mener at alt som har med vindmøller å gjøre er noe forbanna tull, og elbiler er latterlig, og Støre bør stilles for riksrett for å ha tillatt eksport av norsk strøm. Folk fra dette miljøet er også skeptiske til flyktninger, men skjønner godt at skatteflyktninger rømmer til Sveits. Covid 19 var dessuten en bløff, og vaksinen et eksperiment, og så videre. Mange som ikke tror på den globale oppvarmingen er menn på min egen alder, som mener at alt var bedre før, og som frykter for å miste goder og gå ned i levestandard på grunn av sånne latterlige og naturlige svingninger i temperaturen, som de kaller det.

Venstresiden - som jeg selv prinsipielt tilhører - de fleste av oss tror på klimakrisen. Men også her er det stor motstand mot naturinngrep, til lands og til vanns, og jeg ser egentlig ikke noen løsninger på hvordan vi skal gjøre dette her. Jeg diskuterte aktivisme med noen folk jeg kjenner for en tid tilbake, to av dem veldig frittalende, og han ene sa til han andre Ka ville du ha gått i fengsel for? Ka sag konne du lenka deg fast for, fordi du trodde på na? Miljøet?

Me drive å klemme folk øve på elektriske bilar, og så vett me at di grave ut metaller i gruver i Kongo for å laga di batteriå. Det dør barn der, kver dag.

Det e derfor eg ikkje stemme te valg. Det har jo ikkje någe å sei kem så styre, det har kje någe å sei. Jeg var uenig, men sa ingenting. Men så sa jeg noe likevel: Det e jo ikkje heilt sant, det e jo forskjell, barnehageløftet som SV pressa igjennom, foreksempel, og ka skjedde med feriepenger te uføre når Høyre styrte? Foreksempel?

Jeg har stemt ved alle valg jeg har kunnet - siden 1988 - og det vil jeg fortsette med.

Men jeg gikk derfra litt mer desillusjonert enn jeg var da jeg kom. Og jeg er glad for at jeg ikke skulle holde noen 17. mai -tale i år.

Og så skjønner jeg at psykiatrien har litt å pusle med i tiden framover.

Bildet av fiskeørna har jeg lånt fra NRK's reportasje Fru Rauers reise 

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fru-rauers-reise-1.16314326