Jeg strør om meg med penger
Jeg våkner av en plystrelyd, klarer ikke å lokalisere den med det samme. Ei hinne av rødvin ligger over tinningene. Jeg finner mobilen en plass under senga. 0633. Tidlig, men ikke satanisk tidlig. Det plystrer igjen, jeg løfter blikket etter lyden, og der sitter Ingrid i øverkøya. Hun er smørblid, men hvisker at hun sitter fast. Hun har kilt de lange beina sine inn under fjølene i køya. Ikke bunnplankene, men de på langsiden. De som skal hindre henne i å falle ut. Det minner meg om da vi bodde på Jørpeland og jeg måtte sage henne løs fra trappegelenderet i gangen
Jeg hjelper henne løs så stille som jeg kan. Løfter henne ned fra køya, finner morgenkåpa hennes og klærne mine. Alt ligger i en haug på gulvet. Det drysser mynter ut av lommene mine.
Jeg strør om meg med penger.
Endre gløtter på øynene og slår følge. Jeg finner noen klær til han også. Vi 'lister' oss ut, men fra Broderen sitt soverom kan jeg høre at hun minste våkner. Leken og steken og alt det der.
Nede i gangen sitter en av onkelungene mine tulla inn i ei dyne. Det var noen som hadde snorka. Det lyser i ipaden hennes.
Vi setter oss inn på stua. Det er plass til oss alle i den enorme skinnsofaen. Jeg lokaliserer fjernkontrollene til fjernsyn og tilhørende herligheter. Finner Tv2 Junior. Justerer lyden og fortsetter mot kaffetrakteren. Titt-titt.
Mens kaffen trekker finner jeg boka mi. Men først blir jeg stående og se utover mot havet. Havet som jeg liker uansett om det raser eller ligger blikkstille. Alle burde ha utsikt over havet, men det er visst noe som er forbeholdt de rike.
Det regner fortsatt ute. Og det skal det fortsette med. Det renner inn med unger og voksne utover morgenen.
Ninni og jeg lager frokost og dekker langbordet mens datteren hennes skjener rundt på gulvet og utforsker, finner fjernkontrollene, og den ekstremt bråkete Brannbil-boka jeg ga henne til ettårsdagen. Jeg hadde glemt den alderen. Det var intenst. Søskenbarna hennes kappes om å få leke med henne og passe på henne. Det er fint å se på.
Igjen samler vi sammen ungene rundt bordet. Setter de to eldste med litt avstand mellom. De tjafser og spiser og noen vil ha omelett mens andre synes at det er ekkelt, og alle vil ha yoghurt med blåbær eller banan.
Og når ungene har spist er det vår tur. Vegard lager eggerøre, det sttes på en film slik at vi får tid til å spise. seks par øyne rettet mot den store skjermen.
Det blir et fint måltid. Sivilisert til oss å være. Det nærmer seg bassengtid. Men vi kan ikke være her i hytta hele dagen. Vi må dra inn til byen og spise eller noe.
Jeg hjelper henne løs så stille som jeg kan. Løfter henne ned fra køya, finner morgenkåpa hennes og klærne mine. Alt ligger i en haug på gulvet. Det drysser mynter ut av lommene mine.
Jeg strør om meg med penger.
Endre gløtter på øynene og slår følge. Jeg finner noen klær til han også. Vi 'lister' oss ut, men fra Broderen sitt soverom kan jeg høre at hun minste våkner. Leken og steken og alt det der.
Nede i gangen sitter en av onkelungene mine tulla inn i ei dyne. Det var noen som hadde snorka. Det lyser i ipaden hennes.
Vi setter oss inn på stua. Det er plass til oss alle i den enorme skinnsofaen. Jeg lokaliserer fjernkontrollene til fjernsyn og tilhørende herligheter. Finner Tv2 Junior. Justerer lyden og fortsetter mot kaffetrakteren. Titt-titt.
Mens kaffen trekker finner jeg boka mi. Men først blir jeg stående og se utover mot havet. Havet som jeg liker uansett om det raser eller ligger blikkstille. Alle burde ha utsikt over havet, men det er visst noe som er forbeholdt de rike.
Det regner fortsatt ute. Og det skal det fortsette med. Det renner inn med unger og voksne utover morgenen.
Ninni og jeg lager frokost og dekker langbordet mens datteren hennes skjener rundt på gulvet og utforsker, finner fjernkontrollene, og den ekstremt bråkete Brannbil-boka jeg ga henne til ettårsdagen. Jeg hadde glemt den alderen. Det var intenst. Søskenbarna hennes kappes om å få leke med henne og passe på henne. Det er fint å se på.
Igjen samler vi sammen ungene rundt bordet. Setter de to eldste med litt avstand mellom. De tjafser og spiser og noen vil ha omelett mens andre synes at det er ekkelt, og alle vil ha yoghurt med blåbær eller banan.
Og når ungene har spist er det vår tur. Vegard lager eggerøre, det sttes på en film slik at vi får tid til å spise. seks par øyne rettet mot den store skjermen.
Det blir et fint måltid. Sivilisert til oss å være. Det nærmer seg bassengtid. Men vi kan ikke være her i hytta hele dagen. Vi må dra inn til byen og spise eller noe.
Kommentarer