En mann og hans krokodille
Det er en tid for alt,og tiden for basseng er overmoden.
Ungene står og trykker mot døra til bassengavdelingen med forventningsfulle smil og små vrinsk. Jeg åpner kroken som er strategisk plassert helt øverst på døra, og får med lillebrors hjelp rulla opp bobleplasten som dekker svømmebassenget. Det er boblebad også. Vi konsentrerer oss om å styre ungene inn i dusjen som ligger i et hjørne innerst i avdelingen.
De store først. De minste sist. Slik er naturens lov.
Det viser seg at vanntrykket er under en hver kritikk, så hvis noen dusjer oppe på badet og nede ved bassenget og oppvaskmaskinen står på, så taper alle. Ingen får vann. Det er ironisk med tanke på pøsregnet som slår mot vindusrutene.
Det er unger over alt. Rållså blåser opp baderingene til våre. De plumper uti med ivrige små fjes. Det er fint å se hvor trygge de har blitt i vann.
De største prøver vannsklia. Og så kommer Dagobert på sin oppblåsbare krokodille, og det er jubel i ungeflokken og alt er fryd og latter og klorvann.
Det er et evighetsprosjekt å tappe opp boblebadet, og de mest utålmodige av de små setter seg oppi før de bør, og plutselig går hele opplegget bananas og spruter ut vann igjennom dysene og de forskrekkede og forfjamsede ungene ser ut som de tror det er slutten på alt, men det er det heldigvis ikke.
Når ungene er ferdige med å bade, selv Bergljots yngste og Ingrid - som har vist seg som de mest utholdende - er det fortsatt en halvmeter opp til merket som markerer for anbefalt vannmengde i boblebadet, Da forstår man hvorfor det er utstyrt med radio, for noe må man liksom ha å beskjeftige tankene med, hvis man skal henge ut mens man venter.
Vi dropper det. Lar vannet renne og forlater lokalet.
Og så er det duket for kortspill. Bergljots eldste kan 'Idioten'. Og jeg og mine søsken - vi har spilt kort med hverandre, eller mot hverandre - siden tidenes morgen. Det har vært håndgemeng, hatefulle ytringer, tårer og tenners gnissel, det har vært triumferende utrop og ondskapsfulle triks, erting i form av små, umerkelige grimaser.
Alle hater å tape.
Men her er vi jo liksom dem som skal være ansvarlige. Jeg må skille Frekkesen og Dagobert ved en anledning.
Rållså leser og leser. Mor sitter med et kryssord. Vegard over datamaskinen sin. Hun på ett - hun som ikke er pissemaur - har lagt seg, og det har Ninni også.
De fire i midten leker en lek med noen dukker og en politimann.
Vi bestiller bord til hele rabagjengen inne i Lyngdal.
Jeg synes at Lyngdal er helt likt Sauda bortsett fra dialekten.
Ungene står og trykker mot døra til bassengavdelingen med forventningsfulle smil og små vrinsk. Jeg åpner kroken som er strategisk plassert helt øverst på døra, og får med lillebrors hjelp rulla opp bobleplasten som dekker svømmebassenget. Det er boblebad også. Vi konsentrerer oss om å styre ungene inn i dusjen som ligger i et hjørne innerst i avdelingen.
De store først. De minste sist. Slik er naturens lov.
Det viser seg at vanntrykket er under en hver kritikk, så hvis noen dusjer oppe på badet og nede ved bassenget og oppvaskmaskinen står på, så taper alle. Ingen får vann. Det er ironisk med tanke på pøsregnet som slår mot vindusrutene.
Det er unger over alt. Rållså blåser opp baderingene til våre. De plumper uti med ivrige små fjes. Det er fint å se hvor trygge de har blitt i vann.
De største prøver vannsklia. Og så kommer Dagobert på sin oppblåsbare krokodille, og det er jubel i ungeflokken og alt er fryd og latter og klorvann.
Det er et evighetsprosjekt å tappe opp boblebadet, og de mest utålmodige av de små setter seg oppi før de bør, og plutselig går hele opplegget bananas og spruter ut vann igjennom dysene og de forskrekkede og forfjamsede ungene ser ut som de tror det er slutten på alt, men det er det heldigvis ikke.
Når ungene er ferdige med å bade, selv Bergljots yngste og Ingrid - som har vist seg som de mest utholdende - er det fortsatt en halvmeter opp til merket som markerer for anbefalt vannmengde i boblebadet, Da forstår man hvorfor det er utstyrt med radio, for noe må man liksom ha å beskjeftige tankene med, hvis man skal henge ut mens man venter.
Vi dropper det. Lar vannet renne og forlater lokalet.
Og så er det duket for kortspill. Bergljots eldste kan 'Idioten'. Og jeg og mine søsken - vi har spilt kort med hverandre, eller mot hverandre - siden tidenes morgen. Det har vært håndgemeng, hatefulle ytringer, tårer og tenners gnissel, det har vært triumferende utrop og ondskapsfulle triks, erting i form av små, umerkelige grimaser.
Alle hater å tape.
Men her er vi jo liksom dem som skal være ansvarlige. Jeg må skille Frekkesen og Dagobert ved en anledning.
Rållså leser og leser. Mor sitter med et kryssord. Vegard over datamaskinen sin. Hun på ett - hun som ikke er pissemaur - har lagt seg, og det har Ninni også.
De fire i midten leker en lek med noen dukker og en politimann.
Vi bestiller bord til hele rabagjengen inne i Lyngdal.
Jeg synes at Lyngdal er helt likt Sauda bortsett fra dialekten.
Kommentarer