Ikkje bare sånne sunne ting
Kan eg få is, Pappa?
Det er Tirsdag ettermiddag, klokka er kvart over fire. I ovnen putrer fiskegratengen - som jeg i min fantasiløshet har valgt til middag - fordi jeg vet at ungene spiser det. Og fordi fisk er sunt, selv om palmeolje visstnok ikke er det
Me har kje is, du kan få ei pera.
Åhr, nei - eg vil kje bare ha sånne sunne ting! Eg vil ha is!
Jeg liker det, at hun argumenterer.
Ja, men me har kje.
Hun åpner døra til fryseskapet og konkluderer med at jeg ikke har lurt henne denne gangen. Frosne erter, frosne bær. Frossen fisk. Ingen is.
Jeg syns det er ei mare å komme opp med matretter som ungene vil spise. Jeg har ikke skrekken for å lage mat lenger, men jeg har ikke gløden heller. Har aldri hatt den.
Mat er mer enn mat. Mat er relegion. Trosretninger. Veganere mot kjøttetere. Øko mot industri. Gluten mot antigluten. Pris mot kvalitet. Kortreist mot globetrotter. Og nå kan man faen ikke spise oppdrettslaks heller. Der røyk en av de fire faste middagene. De jeg kan lage med øynene igjen, uten å stå med snytebrynet ned i Ipaden eller Ingrid Espelids Kokebok. Og så har vi alle disse programmene på fjernsynet. Det kokes og bakes og smattes og smakes, og c-kjendiser og artister med grusa karrierer stiller villig opp.
Superfood-ekstremistene ble heldigvis avkledd på NRK for et par uker siden.
Men man vil jo så gjerne. Gjøre de rette tingene.
Rållså er ernæringsminister hos oss. Lager smoothie som er proppa med vitaminer. Grønne, Rosa, Lyseblå.
Hun er fin, Rållså. Omsorgsfull.
Matglede for meg er når ungene spiser av hjertets lyst. Og Endre sitter og nynner og småsynger. Endre er opptatt av form og konsistens. Du blander ikke potetene med fiskegratengen, for da blir det trøbbel. Grønnsakene har sin faste plass, og spises sist.
Men egentlig vil jeg bare ha is, jeg også. Og ikke bare sånne sunne ting.
Det er Tirsdag ettermiddag, klokka er kvart over fire. I ovnen putrer fiskegratengen - som jeg i min fantasiløshet har valgt til middag - fordi jeg vet at ungene spiser det. Og fordi fisk er sunt, selv om palmeolje visstnok ikke er det
Me har kje is, du kan få ei pera.
Åhr, nei - eg vil kje bare ha sånne sunne ting! Eg vil ha is!
Jeg liker det, at hun argumenterer.
Ja, men me har kje.
Hun åpner døra til fryseskapet og konkluderer med at jeg ikke har lurt henne denne gangen. Frosne erter, frosne bær. Frossen fisk. Ingen is.
Jeg syns det er ei mare å komme opp med matretter som ungene vil spise. Jeg har ikke skrekken for å lage mat lenger, men jeg har ikke gløden heller. Har aldri hatt den.
Mat er mer enn mat. Mat er relegion. Trosretninger. Veganere mot kjøttetere. Øko mot industri. Gluten mot antigluten. Pris mot kvalitet. Kortreist mot globetrotter. Og nå kan man faen ikke spise oppdrettslaks heller. Der røyk en av de fire faste middagene. De jeg kan lage med øynene igjen, uten å stå med snytebrynet ned i Ipaden eller Ingrid Espelids Kokebok. Og så har vi alle disse programmene på fjernsynet. Det kokes og bakes og smattes og smakes, og c-kjendiser og artister med grusa karrierer stiller villig opp.
Superfood-ekstremistene ble heldigvis avkledd på NRK for et par uker siden.
Men man vil jo så gjerne. Gjøre de rette tingene.
Rållså er ernæringsminister hos oss. Lager smoothie som er proppa med vitaminer. Grønne, Rosa, Lyseblå.
Hun er fin, Rållså. Omsorgsfull.
Matglede for meg er når ungene spiser av hjertets lyst. Og Endre sitter og nynner og småsynger. Endre er opptatt av form og konsistens. Du blander ikke potetene med fiskegratengen, for da blir det trøbbel. Grønnsakene har sin faste plass, og spises sist.
Men egentlig vil jeg bare ha is, jeg også. Og ikke bare sånne sunne ting.
Kommentarer
Tusen takk for fabelaktig flott blogg!
Det er en glede å lese det du skriver:)
V