Trallala vår
Jeg vet ikke om det er våren som har truffet meg.
Med sitt myke lys og forventningsfulle mildhet.
Det er som om jeg har gravd ei grøft som er litt for djup. Jeg svinger spaden, skraper i bunnen, kaster jorda opp i en haug bak meg.
Jeg står sånn - og graver - flytter meg et halvt skritt forover, finner feste til beina, fortsetter å grave. Det renner svette ned panna, det svir i øynene. Snart kan jeg ikke se over kanten lenger, og så løsner jorda i begge sidene på èn gang. Raser oppi støvlene, fyller i langs knærne.
Og der står jeg fast.
Og jeg vet ikke engang hvorfor jeg begynte å grave.
Med sitt myke lys og forventningsfulle mildhet.
Det er som om jeg har gravd ei grøft som er litt for djup. Jeg svinger spaden, skraper i bunnen, kaster jorda opp i en haug bak meg.
Jeg står sånn - og graver - flytter meg et halvt skritt forover, finner feste til beina, fortsetter å grave. Det renner svette ned panna, det svir i øynene. Snart kan jeg ikke se over kanten lenger, og så løsner jorda i begge sidene på èn gang. Raser oppi støvlene, fyller i langs knærne.
Og der står jeg fast.
Og jeg vet ikke engang hvorfor jeg begynte å grave.
Kommentarer
Hilsen sauebonde