Råkkenråll part 2
Vi pakker sammen og fortsetter mot sentrum. Jeg har visst ikke helt slutta å rope etter dem likevel.
STOPP NÅ! HERREGUD! SÅG DU KJE DEN BILEN?
Igjen disse knutene i nakken.
De slipper seg fint nedover den slake bakken. Stopper lydig ved neste gangfelt. Og så er vi nede ved Kannik. Her har de tydeligvis en fast pitstop, de slenger syklene fra seg og løper ned mot den absurde fontenen som de kaller for Drikkefontenen, men som for meg ligger litt for nærme byens mest trafikerte rundkjøring til at det er noe opplagt sted å legge en sånn. De kaster seg utover kanten og fanger vannstråler med hele fjeset. Det er for bra til å ikke forevige.
Nedover mot sentrum bærer det. Vi kommer til Klubbgata, og der oppstår en heftig krangel over hvor vi egentlig skal. Endre vil til Sjiraff-lekeplassen, Ingrid til Geoparken. Vi går for Ole Brumm-varianten. Vi kommer fram til den med dyrene, og ser at huset er sperra av. Det står sort og forbrent, og det er relativt opplagt at det har vært jævlunger på ferde.
Hvem faen er så jævla tette mellom ørene at de setter fyr på en lekeplass?
Resten av området er åpent. Jeg later som om jeg skal fange dem. De ler kjempehøyt, rutsjer forbi meg mens jeg kiler dem. Men det som virkelig får dem til å ta av er da jeg later som om haien biter av meg fingrene AAAUU! HAN BEIT AV MEG FINGRANE!
AHAHAHAHAHA! GJØRR DET IGJEN, PAPPA!
Endre kan liksom aldri få nok, han elsker å være i ei sånn hysterisk tøyseboble.
Vi har lekeplassen for oss selv. Først tror jeg det er fordi det bare er oss som har vinterferie denne Mandagen, men etter en nærmere kikk ser jeg at sot fra den utbrente hytta flyter utover, henger seg under støvlene våre, og siden vi ruller en del, og kryper på knærne så blir vi også skitnere enn normalt. Da mister jeg gnisten. Det er ingen som protesterer da jeg foreslår Geoparken.
fortsettelse følger
STOPP NÅ! HERREGUD! SÅG DU KJE DEN BILEN?
Igjen disse knutene i nakken.
De slipper seg fint nedover den slake bakken. Stopper lydig ved neste gangfelt. Og så er vi nede ved Kannik. Her har de tydeligvis en fast pitstop, de slenger syklene fra seg og løper ned mot den absurde fontenen som de kaller for Drikkefontenen, men som for meg ligger litt for nærme byens mest trafikerte rundkjøring til at det er noe opplagt sted å legge en sånn. De kaster seg utover kanten og fanger vannstråler med hele fjeset. Det er for bra til å ikke forevige.
Nedover mot sentrum bærer det. Vi kommer til Klubbgata, og der oppstår en heftig krangel over hvor vi egentlig skal. Endre vil til Sjiraff-lekeplassen, Ingrid til Geoparken. Vi går for Ole Brumm-varianten. Vi kommer fram til den med dyrene, og ser at huset er sperra av. Det står sort og forbrent, og det er relativt opplagt at det har vært jævlunger på ferde.
Hvem faen er så jævla tette mellom ørene at de setter fyr på en lekeplass?
Resten av området er åpent. Jeg later som om jeg skal fange dem. De ler kjempehøyt, rutsjer forbi meg mens jeg kiler dem. Men det som virkelig får dem til å ta av er da jeg later som om haien biter av meg fingrene AAAUU! HAN BEIT AV MEG FINGRANE!
AHAHAHAHAHA! GJØRR DET IGJEN, PAPPA!
Endre kan liksom aldri få nok, han elsker å være i ei sånn hysterisk tøyseboble.
Vi har lekeplassen for oss selv. Først tror jeg det er fordi det bare er oss som har vinterferie denne Mandagen, men etter en nærmere kikk ser jeg at sot fra den utbrente hytta flyter utover, henger seg under støvlene våre, og siden vi ruller en del, og kryper på knærne så blir vi også skitnere enn normalt. Da mister jeg gnisten. Det er ingen som protesterer da jeg foreslår Geoparken.
fortsettelse følger
Kommentarer