Råkkenråll part 3
Geoparken er en eksperimentell og annerledes bypark som tester nye former for gjenbruk av både ideer, materialer og gjenstander fra petroleumsindustrien.
Det står det på hjemmesidene til Oljemuseet.
Geoparken er et åpent område mellom Oljemuseet og Parkeringshuset på Jorenholmen i Stavanger. Få meter ifra pleier det å ligge et par fiskebåter som selger nyfiska fisk, krabbe og reker. Så også på Mandag. Den gamle og den nye tiden på en gang. Det lukter rått av hav.
VENSTREE, HØYREE, Å VENSTRE, sier Endre og lar hodet pendle fra side til side. Vi krysser veien i noenlunde samlet flokk. Det blåser litt halvsurt, men regner ikke.
Det er folk her fra før. Voksne og større unger. De hopper på de enorme blåsene som er festet til bakken. Ungene nøler litt. Du må vær`me meg, sier Ingrid, og jeg tar hånda hennes og hjelper henne opp. Dette spillet. Leke sammen men likevel adskilt. Ta hensyn til andre som leker i samme område. De større girer litt ned. Det er fint. Det er ikke alltid sånn.
DU KAAN IKKJE TAAA MEG! DU KAN IKKJE TAA MEG, BALLTROLLE! Roper mine i kor. Og så hopper jeg litt, jeg også. Det er jammen ikke mye som skal til for å glede dem.
Vi er der kanskje en halvtime før Ingrid må på do. Vi haster opp til Bøker og Børst.I fargegata. Vett du kor det e då, pappa? Og det vet jeg, og utenfor sitter Tom og røyker og smiler.
Og når vi har vært på do, går vi og bestiller kakao med krem. Men kaffe til meg. Det er alltid folk på B&B. de vil sitte ute, og det blir en hyggestund med kakao over hele fjeset. Fornøyd smatting og høylydt passiar om det vi har foretatt oss denne dagen.
Vi går. Vi går opp til bussen og klokka er kanskje noe over to, og Endre, som elsker å kjøre buss, som han selv sier, han er i storslag.
Vi svinger oss inn på bussen. Krangler om hvem som skal trykke på knappen. Drar hjem til Slaskamarkå. Hjem til den lille rotete leiligheten i første. Det er fint å komme hjem.
DU KAAN IKKJE TAAA MEG! DU KAN IKKJE TAA MEG, BALLTROLLE! Roper mine i kor. Og så hopper jeg litt, jeg også. Det er jammen ikke mye som skal til for å glede dem.
Vi er der kanskje en halvtime før Ingrid må på do. Vi haster opp til Bøker og Børst.I fargegata. Vett du kor det e då, pappa? Og det vet jeg, og utenfor sitter Tom og røyker og smiler.
Og når vi har vært på do, går vi og bestiller kakao med krem. Men kaffe til meg. Det er alltid folk på B&B. de vil sitte ute, og det blir en hyggestund med kakao over hele fjeset. Fornøyd smatting og høylydt passiar om det vi har foretatt oss denne dagen.
Vi går. Vi går opp til bussen og klokka er kanskje noe over to, og Endre, som elsker å kjøre buss, som han selv sier, han er i storslag.
Vi svinger oss inn på bussen. Krangler om hvem som skal trykke på knappen. Drar hjem til Slaskamarkå. Hjem til den lille rotete leiligheten i første. Det er fint å komme hjem.
Kommentarer