Call me by my real name
Da jeg var barn hadde jeg et vell av kallenavn.
Det var ofte far som stod for kallinga: 'vaseskit', 'trave', 'pottifar' etc. Bergljot var 'Futti'. Frekkesen 'Nutti'. Jeg tror ikke egentlig at jeg likte disse kallenavnene så godt.
Ihvertfall ikke de jeg selv fikk klistra på meg.
Det var vel sånn at de karikerte en side av deg som var ufullkommen. Noe som det var greit at alle andre lo av. På den annen side var de vel avvæpnende, for det å snakke om følelser var ikke noe vi drev med i tide og utide hjemme hos oss.
Kalte man Bergljot for 'Futti', så kunne man le av temperamentet hennes istedenfor å spørre henne om hva hun var sint for.
Det er mange ting man gjør eller sier som ikke er for vilje, som ungene pleier å si.
Intensjonen er ikke å såre, men så sårer man likevel.
I går ble jeg satt på plass av mine to fire år gamle barn.
Mamma e Rållså, Ingrid e Litla Rållså, eg e Store Rållsen og Endre e litle Rållserten. Sier jeg.
Det er kvelds. Ingrid spiser havregryn med syltetøy, Endre spiser kavring med ost. Jeg luffer rundt og henter slikt jeg har glemt. Neei! Ikke kall meg Rållserten! Eg lige ikke det! Sier Endre.
Nei, å eg lige ikke at du kalle meg SKREVGEIT! Følger Ingrid opp. Endre ramser opp enda noen kallenavn.
De har meg nå. Jeg blir satt på plass. Det er kanskje første gangen, og de har helt rett. I går kveld satte ungene mine ord på noe jeg selv sleit med. Kanskje i så mye som førti år. Bare at nå er det jeg som lager navnene.
Jeg legger meg flat. Hvis dåkke ikkje lige det, så ska eg slutta, sier jeg.
Eg love.
Det var ofte far som stod for kallinga: 'vaseskit', 'trave', 'pottifar' etc. Bergljot var 'Futti'. Frekkesen 'Nutti'. Jeg tror ikke egentlig at jeg likte disse kallenavnene så godt.
Ihvertfall ikke de jeg selv fikk klistra på meg.
Det var vel sånn at de karikerte en side av deg som var ufullkommen. Noe som det var greit at alle andre lo av. På den annen side var de vel avvæpnende, for det å snakke om følelser var ikke noe vi drev med i tide og utide hjemme hos oss.
Kalte man Bergljot for 'Futti', så kunne man le av temperamentet hennes istedenfor å spørre henne om hva hun var sint for.
Det er mange ting man gjør eller sier som ikke er for vilje, som ungene pleier å si.
Intensjonen er ikke å såre, men så sårer man likevel.
I går ble jeg satt på plass av mine to fire år gamle barn.
Mamma e Rållså, Ingrid e Litla Rållså, eg e Store Rållsen og Endre e litle Rållserten. Sier jeg.
Det er kvelds. Ingrid spiser havregryn med syltetøy, Endre spiser kavring med ost. Jeg luffer rundt og henter slikt jeg har glemt. Neei! Ikke kall meg Rållserten! Eg lige ikke det! Sier Endre.
Nei, å eg lige ikke at du kalle meg SKREVGEIT! Følger Ingrid opp. Endre ramser opp enda noen kallenavn.
De har meg nå. Jeg blir satt på plass. Det er kanskje første gangen, og de har helt rett. I går kveld satte ungene mine ord på noe jeg selv sleit med. Kanskje i så mye som førti år. Bare at nå er det jeg som lager navnene.
Jeg legger meg flat. Hvis dåkke ikkje lige det, så ska eg slutta, sier jeg.
Eg love.
Kommentarer
Godt fortalt og til ettertanke! Gro