Når det det stormer

-

Det var ei dame med barnevogn som streva seg igjennom stormen i går. Hun hadde en tass på slep, han sakka akterut bak henne.
Jeg krylte meg sammen og gikk bort til dem.
Kan eg hjelpa dåkke? Spurte jeg. Jeg måtte gå helt inntil for å få stemmen min til å nå henne. Vogna var tom, så den var nok beregnet på han som hang etter. Jeg hørte tynn gråt.
Nei, det går fint, sa hun. Litt irritert. Som om jeg var den dustete mannen hennes eller noe.

Jeg fortsatte hjemover, og foran meg gikk det en flokk med unger i barneskolealder.
De gikk tett sammen, den ene jenta begynte å gråte. Jeg tror hun var redd.
Og da gikk to større gutter opp, en på hver sin side av henne. Trøsta henne mens vinden piska rundt dem.
Jeg syns det var så fint, de passa på hverandre. Fulgte de minste til døra. Hjalp hverandre hjem.

Og jeg tenkte at jammen må det være lov til å ha håp for neste generasjon. Og hvem bryr seg egentlig om Pisa-undersøkelser og konkurransementalitet?
Og i natt døde Nelson Mandela. Men de ungene der, de var helt i hans ånd.

Kommentarer

MM sa…
Jeg blir irritert på damer som blir irritert på menn som tilbyr seg å hjelpe dem (pga misforstått feminisme?). Det ødelegger for oss som setter skikkelig stor pris på de alt for sjeldne tilfellene når noen holder døra oppe eller løfter koffertene inn i bussen når jeg kommer slepende i regnet med unge og pikkpakk og ukesvis med dårlig nattesøvn på slep. Jeg har opplevd gamlinger som blir sure når jeg tilbyr dem plassen min på banen (de kan da stå som andre folk!), men de aller fleste setter stor pris på det. Det er alt for lite generell hjelpsomhet mot folk som trenger det her i landet. Fortsett å spørre du, påskehare.
11:04 a.m.
Bergljot sa…
Enig med forrige taler. Du er grei.
12:15 p.m.
paaskeharen sa…
Det er lov å si nei til hjelp også.
1:11 p.m.
Rållså sa…
Jeg har også tro på ungene. Jeg møter så mange fantastiske barn i jobben min - de er så greie med hverandre (stort sett), tar ansvar og sier gode ting til andre. Helt topp, er de.
1:39 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer