Harde ord.

-
I en avis fra distriktet har det i den senere tid pågått en debatt vedrørende kjønnsroller og om hvorvidt norske menn tar sin del av husarbeidet.

Jeg har fulgt den med et halvt øye - og midt imellom alt det saklige - det kjedelige og seriøse - fant jeg disse deilige og velvalgte ordene:


KOM DERE PÅ PUBEN, MENN!

JEG SER NESTEN INGEN MENN PÅ PUBENE HER I LANDET, I MOTSETNING TIL NÅR JEG ER I ENGLAND. NEI, MENNENE ER HJEMME OG STELLER HUSET OG LAGER MIDDAG TIL SJEFEN.
NEI, NÅ MÅ MENNENE KOMME SEG PÅ PUB, DER DE HØRER HJEMME!
OG KJERRINGENE MÅ SLUTTE OG MASE OG HELLER BRUKE ENERGIEN PÅ Å SØTE SEG MER TIL, FOR DE ER JAMMEN BLITT SLAPPE OG FEITE DE FLESTE.

Kommentarer

Tjukkrållså sa…
Hahahaha!
8:18 a.m.
bjuno the kid sa…
Du har lovt meg en gang å ikke bloppe om spescial-olympic gay. Jeg har derfor ca. 150 nye ideèr til poster; Tenkte i torkjå at jeg har vel vært pling i alle fall 15 ganger på "venterommet" og det har du og alle vi kjenner også. Kan hende det var jeg som var dredunge og sånn men i mine auer var det ganske legendarisk hver gang.
Posten "Den fyrrste stjelaren".
9:22 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer