Rockehelg.
Det har vært en lang og fin helg kronet med to konserter og masse råkkenråll.
Det aller meste var som sagt strålende - bortsett fra noen små irritasjonsmomenter - i forbindelse med sørpelandsgigen.
Det er IKKE greit å spy inne (Og særlig ikke når undertegnede må vaske opp).
Det er heller ikke noe særlig ålreit å stjele utstyr fra bandet. Det gjør ting litt vanskelig.
Jeg synes ikke at det er spesielt glupt å stjele Øl backstage heller. Og særlig ikke hvis man er personlig venn med flere i bandet og over fjorten år gammel.
Men konserten var utrolig fin og folk var fantastiske og dagen etter staket vi ut kurs mot sørlandets hovedstad i en Mercedes minibuss som vi hadde leid hos rentawreck.
Bak rattet satt en stor hollender som snart fikk erfare at norske veier ikke er slik som på kontinentet og at absolutt alle nordmenn er idioter når det kommer til bilkjøring.
Carlstein presset den stakkars bilen helt til det ytterste og selv om vi hadde rekordmange tissepauser underveis så lå det alltid noen biler foran som kjørte alt for langsomt etter hans smak.
Omtrent halveis ble vi i mil etter mil liggende bak en varebil fra et skadedyr-firma.
Det gikk så langt at jeg tastet inn telefonnummeret som sto skrevet bak på bilen og ga røret til Arnstein.
Arnstein forklarte situasjonen, at vi var et band som var på vei til Krestiansand og at vi skulle nå en lydsjekk og om han kunne slippe oss forbi.
Det viste seg at vi snakket med feil mann - denne oppholdt seg i Sverige - men han var mer enn behjelpelig med å gi oss nummeret til han som faktisk kjørte bilen slik at vi kunne få løst problemet vårt.
Arnstein tok på ny ansvar og denne gangen kom han i kontakt med føreren som umiddelbart svingte ut og vinket oss forbi. Til latter og jubel i vår bil.
Egentlig burde alle biler ha telefonnummeret skrevet bakpå. Mye lettere sånn.
Det aller meste var som sagt strålende - bortsett fra noen små irritasjonsmomenter - i forbindelse med sørpelandsgigen.
Det er IKKE greit å spy inne (Og særlig ikke når undertegnede må vaske opp).
Det er heller ikke noe særlig ålreit å stjele utstyr fra bandet. Det gjør ting litt vanskelig.
Jeg synes ikke at det er spesielt glupt å stjele Øl backstage heller. Og særlig ikke hvis man er personlig venn med flere i bandet og over fjorten år gammel.
Men konserten var utrolig fin og folk var fantastiske og dagen etter staket vi ut kurs mot sørlandets hovedstad i en Mercedes minibuss som vi hadde leid hos rentawreck.
Bak rattet satt en stor hollender som snart fikk erfare at norske veier ikke er slik som på kontinentet og at absolutt alle nordmenn er idioter når det kommer til bilkjøring.
Carlstein presset den stakkars bilen helt til det ytterste og selv om vi hadde rekordmange tissepauser underveis så lå det alltid noen biler foran som kjørte alt for langsomt etter hans smak.
Omtrent halveis ble vi i mil etter mil liggende bak en varebil fra et skadedyr-firma.
Det gikk så langt at jeg tastet inn telefonnummeret som sto skrevet bak på bilen og ga røret til Arnstein.
Arnstein forklarte situasjonen, at vi var et band som var på vei til Krestiansand og at vi skulle nå en lydsjekk og om han kunne slippe oss forbi.
Det viste seg at vi snakket med feil mann - denne oppholdt seg i Sverige - men han var mer enn behjelpelig med å gi oss nummeret til han som faktisk kjørte bilen slik at vi kunne få løst problemet vårt.
Arnstein tok på ny ansvar og denne gangen kom han i kontakt med føreren som umiddelbart svingte ut og vinket oss forbi. Til latter og jubel i vår bil.
Egentlig burde alle biler ha telefonnummeret skrevet bakpå. Mye lettere sånn.
Kommentarer
klem, Kjeresten til guinnessmannen, (som sko hatt et eget navn:))