Om å savne.
Jeg har en leser som savner Frank Vincent Zappa.
Det fikk meg til å tenke på hvem jeg savner.
Mest av alt savner jeg Mormor. Hun fikk meg til å føle meg unik - elsket meg betingelsesløst - og i begravelsen hennes kom en gammel venninne av henne bort til meg og sa at mormor en gang hadde sagt at jeg var 'finere enn Jesus'. Dessuten var hun veldig morsom og til tider ekstremt irrasjonell.
Og så savner jeg noen av kompisene mine. Særlig Tvitt og Runar og selv om de heldigvis ikke har dødd av prostatakreft slik som Zappa, så er vi ikke de samme i dag som vi var den gangen.
Foreksempel den gangen Tvitt og jeg var i Sævda og han var inne i en garnbutikk og sa at han skulle gjerne hatt noe å strikke på og dama i butikken spurte hva han skulle strikke og han sa at han hadde tenkt å strikke en tunnell. Og hun smilte og la opp en rundpinne som han strikket på hele helga.
Og Runar og jeg sto en gang utenfor Kalvøyafestivalen med en hel kasse øl som vi ikke fikk ta med oss inn og vi helte noe over på plastkanner og styrtet resten i oss (til tross for at folk spurte om de kunne få kjøpe) og det resulterte i at jeg var så full at det eneste jeg fikk med meg av Nirvana var fra stabilt sideleie og jeg mener å huske at jeg ikke var veldig imponert.
Nirvana laget noen fabelaktige plater men jeg kan ikke si at jeg savner Kurt Cobain noe særlig.
Og egentlig ikke Zappa heller. Men kanskje Rolf Just-Nilsen.
Og noen ganger savner jeg å være ni år og ligge på en solvarm brygge og kjenne lukta av tjære og salt sjø. Med et stinte-snøre og blikket fokusert på det som beveger seg nede på bunnen. Krabber og rødnebb og stinter og glassmaneter og marulk.
Det fikk meg til å tenke på hvem jeg savner.
Mest av alt savner jeg Mormor. Hun fikk meg til å føle meg unik - elsket meg betingelsesløst - og i begravelsen hennes kom en gammel venninne av henne bort til meg og sa at mormor en gang hadde sagt at jeg var 'finere enn Jesus'. Dessuten var hun veldig morsom og til tider ekstremt irrasjonell.
Og så savner jeg noen av kompisene mine. Særlig Tvitt og Runar og selv om de heldigvis ikke har dødd av prostatakreft slik som Zappa, så er vi ikke de samme i dag som vi var den gangen.
Foreksempel den gangen Tvitt og jeg var i Sævda og han var inne i en garnbutikk og sa at han skulle gjerne hatt noe å strikke på og dama i butikken spurte hva han skulle strikke og han sa at han hadde tenkt å strikke en tunnell. Og hun smilte og la opp en rundpinne som han strikket på hele helga.
Og Runar og jeg sto en gang utenfor Kalvøyafestivalen med en hel kasse øl som vi ikke fikk ta med oss inn og vi helte noe over på plastkanner og styrtet resten i oss (til tross for at folk spurte om de kunne få kjøpe) og det resulterte i at jeg var så full at det eneste jeg fikk med meg av Nirvana var fra stabilt sideleie og jeg mener å huske at jeg ikke var veldig imponert.
Nirvana laget noen fabelaktige plater men jeg kan ikke si at jeg savner Kurt Cobain noe særlig.
Og egentlig ikke Zappa heller. Men kanskje Rolf Just-Nilsen.
Og noen ganger savner jeg å være ni år og ligge på en solvarm brygge og kjenne lukta av tjære og salt sjø. Med et stinte-snøre og blikket fokusert på det som beveger seg nede på bunnen. Krabber og rødnebb og stinter og glassmaneter og marulk.
Kommentarer