Ganske bra.

Norsk er et språk som ikke er veldig lett å lære seg. Hvis man er født og oppvokst her er det én ting, flytter man hit fra utlandet er barriérene enda større.
Det å flytte til stavangerregionen byr på ytterligere utfordringer av den grunn at vi har en sær dialekt her, som selv andre nordmenn sliter med å begripe.
Nåvel, den nye vokalisten i orkesteret jeg spiller i står overfor akkurat disse utfordringene. Hun har flyttet hit fra Italia, og går norskkurs hvor hun lærer bokmål i tale-og-skriftform, men i hverdagen er hun omgitt av plommetjuver med sterk fyfylke-aksent, som dessuten liker å bruke selvkomponerte ord og fraser.
Nylig hadde vi en spillejobb i hovedstaden. Mannen som kjørte oss til og fra flyplassen var en ålreit fyr, hyggelig, pålitelig og edru, og etter at han hadde droppet oss av på flyplassen takket vi han i hånden med fraser som 'takk for hjelpen', 'håper vi ses igjen' og 'takk skal du ha'. Når turen kom til Marieangelica tok hun ham høflig i hånden, så han inn i øynene og med høy stemme erklærte hun: 'GANSKE BRA'!
Det høstet selvsagt latter hos oss andre. Hun hevdet at hun hadde sagt det samme når hun gikk av scenen kvelden i forveien.
Språk er knallkjekt.
Ganske bra, alle sammen.