Lokalvalg på Gresk

Som noen av dere kanskje har fått med seg, så har akkurat kjæresten min og jeg returnert fra en ukes høstferie i Hellas- landet hvor demokratiet så sin spede begynnelse for noen århundrer siden.
Tilfeldigheten ville det slik at vårt opphold falt på samme tid som innspurten til lokalvalget i Halkidiki- provinsen.

Hver kveld var det valgmøte på torget i den lille fiskerlandsbyen som huset oss, og vi oppdaget ganske fort at det brukes helt andre virkemidler i den greske lokalvalgkampen enn det gjør i den norske.
Det første vi merket var 'promoteringsbilene'- små biler med megafoner på taket- noen slags 'politiske isbiler' som kjørte rundt i landsbyene-i hver eneste krink og krok- og serverte korpsmusikk og deilig gresk valgflesk på volum 11. Panseret på promokjøretøyene er dekorert med en plakat
hvor kandidaten er avbildet. 'Kandidatene' er -uten unntak- menn i femtiårene. Langs de smale veiene hang det digre boards som også besto av bilder og politiske slogans.

Det er likevel selve valgmøtene på torget som er mest spektakulære. Her er det mye å hente for norske kommunepolitikere. Stikkordene for disse happeningsene er 'show', og 'lydvolum', og kanskje en dæsj 'basar'.
Vi overvar aldri et helt slikt show (vi forstår ikke gresk uansett), men vi stoppet et par ganger for å bivåne deler av seansen. Det åpnet gjerne med høy korpsmusikk, avløst av politikerens inntog på talerstolen.
Tonefallet var nærmest religiøst, og etter hvert politiske poeng hørtes et tutekor fra gasstrompeter som var delt ut blant tilhengerne. Når talen fortsatte- stadig økende i intensitet- foran en engasjert forsamling på et hundretalls mennesker, brukte man en pyrotekniker, som fyrte opp raketter. Det var virkelig spektakulært. En kveld når vi gikk over torget vasset vi i konfetti, og vi tenkte at sannelig sparer de ikke på kruttet, disse grekerne.
Gamle Platon ville vært stolt.