Tagging

"Hvis du syns at tagging er så jævla tøft, kan du faen meg ta og tagge deg sjæl i rævva- ja, i rævva. Hvis du syns at tagging er så jævla tøft, kan du ta og tagge deg sjæl i rasshølet- ja, i rasshølet".

Harde ord fra Egil 'Bare Egil' Hegreberg.


Egil kan ha rett i at tagging ikke er så jævla tøft.
JEG synes ikke at det er noe særlig estetisk heller.
Likevel vil jeg si til taggernes forsvar, at det er mange ting som er uestetiske som ikke blir møtt med 'nulltoleranse', og blir rammet av straffeloven. Jeg nevner i fleng: Kamuflasjemønstrede klær, joggedresser, det meste innen moderne sykkelbekledning i alle varianter, bensinstasjoner og busser overmalt med reklame for lavpris butikk-kjeder.
Det kan synes som om det er greit at ting er stygge (og ihvertfall ikke straffbart) hvis det er noen som tjener penger på det.
Hvorfor er det slik, at når det er ungdommer- eller RAMP! Som Åge Aleksandersen så glitrende titulerte det på syttitallet - setter bumerket sitt en plass, så er det en trussel mot samfunnet og grunnloven, og vår kristne tro, og alt hva fedrene har kjempet og mødrene har grett?

Jeg må si, at jeg kan ha vansker med å forstå MOTIVASJONEN bak tagging- det kan muligens være nettopp spenningen ved å få stempel på seg som folkefiende nummer en?
Jeg ser for meg at 'gjennomsnitts-taggeren' er av hankjønn, og har bukser som er side i skittfallet, sliter med uren hud, dårlig selvtillit og liker norsk rap.
Og så lusker de rundt etter mørkets frembrudd, med sprayboksene sine- for å skvette noe uleselig i maling på offentlige transportmidler og bygninger. Det er ikke ulikt- i mitt hode- hannhunder som skvetter og markerer og styrer noe aldeles voldsomt.
Jeg kjenner at jeg henger meg litt opp i det med at det som skrives er uleselig- hvorfor ikke tagge noe meningsfullt og politisk? Som foreksempel 'Nazipunks Fuck off!'? Eller: 'Hei Nasse- håper bussen kjører over deg!' Nåvel.

Jeg var vel i trettenårs-alderen den ene gangen jeg tagget noe av nevneverdig betydning.
I garasjen fant jeg en boks lakk (type mazda-blå). Jeg var veldig forelsket i en jente i paralellklassen, men jeg var en raring- uten gaven det er å kunne kommunisere med jenter- når man er i puberteten.
Jeg gikk ut på et sauebeite og sprayet initialene hennes på hver eneste stein i en radius av hundre meter.

Nå burde det kanskje ha ringt en bitteliten bjelle i bakhodet mitt- hvis det gjorde det kan jeg uansett ikke ha hørt den.
Far ble selvsagt rasende over dette skadeverket, og som hovedmistenkt ble jeg avtvunget tilståelse og tildelt en diger bøtte kjeft.
Den dag i dag kan jeg ikke skjønne at noen mazdablå steiner med hjerter på er noe å ta på vei for. Kanskje det var fordi at ANDRE kunne se det fra veien, og at det dermed satte generalen selv i et dårlig lys.
Steinene fikk da tilbake sine respektive gråfarger- etter noen år.

"Men ikke kom og tagg på beitet mitt, for det beitet skal jeg se på, ikke sant, og det er ikke så jævla kjekt å se på et beite som er fullt av TAGGING!"