Livets gang

Den kanskje mest opplagte forskjellen på å vokse opp
på landet og i byen (foruten fjøslukta) er muligens det tidlige møtet lannas-unger får med livets gang og tilhørende realiteter.
En vet at melken kommer fra juret på kua, og at egg faller ut i akterenden på hønene.
Jeg har selv lest mange utdrag fra stiler skrevet av byas-unger der de filosoferer over, eller rettere sagt spør seg om, hvor de forskjellige matvarene kommer fra.
Slagere ala': "Kua er snill, for den gir oss melk, men oksen er enda snillere, for den gir oss fløte". Samt en nærmest kollektiv oppfatning av at de FLESTE matvarer blir til i området rundt kjøledisken på rimmi.
Både barn og voksne skal skånes for fakta om at vi dreper griser for å lage koteletter og bacon.

Når jeg var seks år gammel var jeg for første gang med på hønseslakting på gamlemåten. Sammen med en jevngammel kamerat fikk jeg æren av å hente høner ut av et stort bur, og holde dem over hoggestabben for at naboens øks skulle komme susende og skille hodet fra kropp- med den uunngåelige døden til følge.
Vi var vitne til at de stusselige hønsekroppene sprang hodeløse avgårde før de ble liggende livløse.
Kameraten min - Knarve Mullhus syntes at det var veldig gøy å se på de hodeløse hønene- der de sprang i hjelpeløse klyv, men selv var jeg mer tilbakeholden i min begeistring.
For en tid tilbake, leste jeg i avisen at det var kraftige foreldre-reaksjoner når en skole i fyfylke la inn denne formen for hønseslakting i undervisningen. Foreldrene til enkelte elever mente at det var 'barbarisk', og traumatisk for ungene deres å ta del i denne typen aktivitet. Jeg skal ikke ta parti for den ene eller andre siden, men det KAN virke dobbeltmoralistisk at en tillater barna sine å spise kjøtt av ymse slag, men vil verne dem for sannheten om blod og slakting. Og jeg har ikke noen tro på at 'moderne' slakting av fjærkre er mer human- eller estetisk- enn det gamle giljotine-prinsippet.

Dobbeltmoral forekommer selvsagt på flere fronter, og og mange foreldre sine vegringer for å fortelle avkommet sitt om hvordan de ble til er nok en av de vanligste, og har skapt pinlige situasjoner rundt mange middagsbord opp igjennom årene.
De fleste lannas-unger- de som er mer enn gjennomsnittlig intelligente- regner seg fram til sammenhengen mellom værens korte(men hektiske) omgang med sauene på førjulsvinteren og lammingen i April.
Noen ganger er det greit å ha litt ballast.