On the Road Again
Vi har deltatt på familiehelgen med stor F. Deltakelsen var såpass høy, at hadde vi vært en firefem deltagere til, så hadde det vært et stevne.
Anledningen var at min nest yngste bror Dagobert tikket over 30-tallet, og få dager før det igjen så ble han pappa.
Med andre ord har han fått livet og dimensjonene ved livet rokket ved.
Det var mor som var turarrangør, eller ihvertfall initiativtaker og planen var at hele Dvergbøy-klanen med feller og avkom skulle reise til Sørlandet for å feire begivenhetene. Der skulle de (vi) bo i et sommerhus fra Fredag til Søndag.
Vi var fulltallige - bortsett fra Bergljots flokk (som nok kunne ha løftet intensiteten enda et par hakk). 11 personer med stort og smått.
Det er jo alltid et sirkus når vi skal ut på noe. Vi hadde ikke pakka på Torsdagen, fordi jeg var opptatt med Mattis til halv tre på natta, og så måtte jeg på jobb klokka sju, og så fikk vi ikke kommet skikkelig i gang med pakkinga før i firetida, og det er det samme hver gang. Regnklær, sko, støvler, sandaler, kortermet i tilfelle sol, langermet i tilfelle kulde, redningsvester i tilfelle sjø. Helgardering. Har du med sengklær? ekstra håndklær? Solkrem? Har du smurt niste? Har du huska tannkostene? Vi MÅ ha med vannflaskene. Har du kokt kaffe?
Jeg vil vanligvis trykke på for å komme meg avgårde, og da alt var klart og klappet, fant Rållså fram strykebrettet og begynte å stryke klær, og da var det såvidt jeg klarte å holde irritasjonen tilbake.
Klokka nærmet seg halv seks, og et kvarter senere var vi på veien. Da vi passerte Kvadr(h)at var ikke Rållså sikker på om hun hadde tatt ut kontakten til strykejernet, så da snudde vi liksågodt og rykket tilbake fra start.
Endre var rasende fordi han ikke fikk ha vinduet åpent på motorveien, og argumentet om at det komme te å ble storm i heile baksede hjalp ikke. Men hjemme i en skuff hadde vi to slikkepinner, og det gjorde heldigvis susen.
Anledningen var at min nest yngste bror Dagobert tikket over 30-tallet, og få dager før det igjen så ble han pappa.
Med andre ord har han fått livet og dimensjonene ved livet rokket ved.
Det var mor som var turarrangør, eller ihvertfall initiativtaker og planen var at hele Dvergbøy-klanen med feller og avkom skulle reise til Sørlandet for å feire begivenhetene. Der skulle de (vi) bo i et sommerhus fra Fredag til Søndag.
Vi var fulltallige - bortsett fra Bergljots flokk (som nok kunne ha løftet intensiteten enda et par hakk). 11 personer med stort og smått.
Det er jo alltid et sirkus når vi skal ut på noe. Vi hadde ikke pakka på Torsdagen, fordi jeg var opptatt med Mattis til halv tre på natta, og så måtte jeg på jobb klokka sju, og så fikk vi ikke kommet skikkelig i gang med pakkinga før i firetida, og det er det samme hver gang. Regnklær, sko, støvler, sandaler, kortermet i tilfelle sol, langermet i tilfelle kulde, redningsvester i tilfelle sjø. Helgardering. Har du med sengklær? ekstra håndklær? Solkrem? Har du smurt niste? Har du huska tannkostene? Vi MÅ ha med vannflaskene. Har du kokt kaffe?
Jeg vil vanligvis trykke på for å komme meg avgårde, og da alt var klart og klappet, fant Rållså fram strykebrettet og begynte å stryke klær, og da var det såvidt jeg klarte å holde irritasjonen tilbake.
Klokka nærmet seg halv seks, og et kvarter senere var vi på veien. Da vi passerte Kvadr(h)at var ikke Rållså sikker på om hun hadde tatt ut kontakten til strykejernet, så da snudde vi liksågodt og rykket tilbake fra start.
Endre var rasende fordi han ikke fikk ha vinduet åpent på motorveien, og argumentet om at det komme te å ble storm i heile baksede hjalp ikke. Men hjemme i en skuff hadde vi to slikkepinner, og det gjorde heldigvis susen.
Kommentarer