Jeg gikk meg over sjø og land
I went with the ferry across the fjord
Ze Germans and French were all aboard
And I promised - it aint gonna rain anymore
I would hide behind shades
Ich nehme ein Taxi
Ein Taxi von Tau
Ich gehe nach Alsvik
Das grünen Wald
Det e sommar nå, øve alt.
Jeg orker ikke å rime på utenlandsk mer. Gikk litt tom på oppløpet.
Jeg var invitert på fest i anledning Timmi's giftermål på Lørdag. Alsvik er ikke akkurat verdens navle, der det ligger seks kilometer fra ferjeleiet på Tau.
Det går busser dit. Mandag-Fredag når det er skole. Den andre veien - mot Preikestolen - går det mange busser hele tiden. Med Tyskere og Fransker og dansker og japanere. Men jeg skulle ikke til noen Preikestol.
Jeg gikk oppover og innover. Jeg var kledd i dress. På beina hadde jeg 'meiene' som Rållså og jeg kjøpte som scenesko til den siste Sør Amerika-turneen. De ser tøffe ut, og hvis man ikke skal bevege seg så mye så er de helt kurante. Til å vandre kilometervis langs riksveien var de derimot ikke så bra.
Jeg liker å gå. Det får meg til å føle meg fri.
Jeg liker lukta av lauvskog og følelsen av høysommer.
I den ene hånda bar jeg en pose fra det kongelige norske vinmonopol som inneholdt 1 flaske Chianti, 1 halvflaske Jamesons Whisky og 1 liter Baileys. Jeg føler det er naudsynt å påpeke at Baileysen var en gave til brudeparet.
Jeg stoppet med ujevne mellomrom for å ta slurker av Jameson-flaska og tenne en Camel.
Jeg føler meg så og si aldri kul. Kanskje det var dressen og meiene og solbrillene. Kanskje det var brennevinet. Men på tur innover nordre strand følte jeg meg som en Cowboy-helt fra en Eastwood-film. Jeg mangla bare salen over skulderen.
Jeg haika ikke. Jeg gikk.
Det var en del biler som kjørte forbi meg, og de som kom imot vridde nakken da de passerte. Noen lo åpenlyst. Kulskapen var kanskje bare i hodet mitt, uten at det gjorde noe fra eller til.
Seks kilometer gikk på en time. Det er ikke verst på meier.
Ze Germans and French were all aboard
And I promised - it aint gonna rain anymore
I would hide behind shades
Ich nehme ein Taxi
Ein Taxi von Tau
Ich gehe nach Alsvik
Das grünen Wald
Det e sommar nå, øve alt.
Jeg orker ikke å rime på utenlandsk mer. Gikk litt tom på oppløpet.
Jeg var invitert på fest i anledning Timmi's giftermål på Lørdag. Alsvik er ikke akkurat verdens navle, der det ligger seks kilometer fra ferjeleiet på Tau.
Det går busser dit. Mandag-Fredag når det er skole. Den andre veien - mot Preikestolen - går det mange busser hele tiden. Med Tyskere og Fransker og dansker og japanere. Men jeg skulle ikke til noen Preikestol.
Jeg gikk oppover og innover. Jeg var kledd i dress. På beina hadde jeg 'meiene' som Rållså og jeg kjøpte som scenesko til den siste Sør Amerika-turneen. De ser tøffe ut, og hvis man ikke skal bevege seg så mye så er de helt kurante. Til å vandre kilometervis langs riksveien var de derimot ikke så bra.
Jeg liker å gå. Det får meg til å føle meg fri.
Jeg liker lukta av lauvskog og følelsen av høysommer.
I den ene hånda bar jeg en pose fra det kongelige norske vinmonopol som inneholdt 1 flaske Chianti, 1 halvflaske Jamesons Whisky og 1 liter Baileys. Jeg føler det er naudsynt å påpeke at Baileysen var en gave til brudeparet.
Jeg stoppet med ujevne mellomrom for å ta slurker av Jameson-flaska og tenne en Camel.
Jeg føler meg så og si aldri kul. Kanskje det var dressen og meiene og solbrillene. Kanskje det var brennevinet. Men på tur innover nordre strand følte jeg meg som en Cowboy-helt fra en Eastwood-film. Jeg mangla bare salen over skulderen.
Jeg haika ikke. Jeg gikk.
Det var en del biler som kjørte forbi meg, og de som kom imot vridde nakken da de passerte. Noen lo åpenlyst. Kulskapen var kanskje bare i hodet mitt, uten at det gjorde noe fra eller til.
Seks kilometer gikk på en time. Det er ikke verst på meier.
Kommentarer