Trim for eldre.

Klarer ikke helt å slippe temaet 'trening og trivsel'.
På skolen var aldri kroppsøving blant mine favorittfag. Til det var jeg alt for makelig anlagt og dessuten var mitt tekniske repertoar meget begrenset. Jeg likte ikke å dusje med andre, og særlig ikke med barneskolelæreren som sto midt imellom oss småpjokkene og såpet inn den hårete tissen sin som om om det var den største selvfølgelighet. Og jeg prøvde å se alle andre plasser enn akkurat der. Det bidro til å gjøre totalopplevelsen av kroppsøving negativ. Svømme kunne jeg ikke og de ti gangene i året vi hadde svømming forsøkte jeg alle slags triks for å slippe. Unger er som folk flest - de trives best med å holde på med ting de fikser eller har anlegg for. Klor i svelget. Blærgh.

Nødvendigheten av gymnastikk i skolen er udiskutabel, særlig med tanke på hvor mange tjukkaser det finnes og at man kanskje må sitte INNI dem når man egentlig skulle sitte ved siden av dem på foreksempel et fly.

Behovet for trim for oss voksne er nok også der. Mange har usunn livsstil og jobber hvor de ikke beveger seg stort. Og så er det rett hjem i sofaen etterpå.
Det er flere og flere som trimmer, og det er fint for dem. Sykling, løping, helsestudio osv. Et hvert tiltak for å bedre folkehelsen må anses for å være positivt.
Jeg mener likevel at frivillighet er et nøkkelord midt oppi det hele. Hvis man ikke har lyst bør man få slippe. Ihvertfall når man snart er 38 år.
Det er en menneskerett å la kroppen forfalle naturlig.