Lannasblod.

-
Jeg kunne vært bonde.
Jeg kunne vært bonde, men jeg er det ikke.
Noen ganger savner jeg fjøset, de store dyrene som tygger og tygger og vagger langsomt fra side til side.
Noen ganger savner jeg duren fra melkemaskinen, rytmen i fjøsstellet og overgangen fra nattsvart morgen til lys dag.
De tunge takene også. Slitet.
Ganske ofte tenker jeg på lukta av nyslått gress, motorduren fra den gamle Massey Ferguson-traktoren.
Fars tunge steg på singelen utenfor huset hjemme.
Hendene hans. Kraftige arbeidshender. Lyden av fingrene hans mot tastaturet på skrivemaskinen. Eller fingeren.

Andre ganger hører jeg et tyve år gammelt ekko av stemmen hans når han skriker navnet mitt i sinne.

Jeg kunne vært bonde, og noen ganger savner jeg det.
Og andre ganger savner jeg det ikke.

Kommentarer

Frk. Frekkesen sa…
"neineinei VENSTRE sa eg - VENSTRE!!! ROOOOOOLIGT ROOOOOLIGT - STÅPPDISTÅPPDISTÅPPDI!!!! - DESEDEN! DU E VERRE ENN BÅDE NA BERGLJOT OG AN ØRJAN!!!!" Ååååå så fint det er å tenke tilbake til sauesanking i oppveksten, og vite at jeg ALDRI skal springe på komando etter en ulldott igjen!
9:03 p.m.
Anonym sa…
Det å springe etter noe på kommando er muligens ikke din kopp med te.
9:09 p.m.
Anonym sa…
lannas is best, føkk the rest!
11:32 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer