Blamey.
Det har vært litt av en start på 2008.
Og som Frøken Figen skrev i går, så er det mer enn nok å henge tastaturet fast i for dem som blogger om sosialrealisme og den vanskelige verdenssituasjonen. Lommemenn og eksstatsministre som jobber for pepsicola og selvmords-journalistbombere.
Det er så mye at jeg faktisk blir litt deprimert av å tenke på det. I motsetning til Figen, streifer jeg slike tema til tider, men jeg er for lat til å gjøre skikkelig research. Når jeg likevel skjener innom, er det oftest for å forarge eller provosere. For det er lettest og gøyest.
Hvis jeg skulle ønske meg noe var det en skokk med kristen-fundamentalist-lesere. Gjerne sånne som truet meg på livet og ba om at gud's straffedom måtte ramme meg jo før jo heller.
Det eneste som har provosert dere nevnevedig er når jeg erklærer Martinique for å være et sted for mennesker med tvilsomme musikalske og alkoholholdige preferanser. Og at Guinness smaker geitepiss, og sannsynligvis ER det også.
Men jeg er jo glad i dere fordet.
jeg er glad i dere begge.
Kommentarer