Malermester klatt-i-klatt.

Som barn malte jeg aldri en gul sol.
Ikke fordi jeg ikke prøvde, men fordi jeg aldri tok meg bryet med å skylle penselen skikkelig.
En direkte konsekvens av dette var at alle fargene blandet seg med hverandre og i ti av ti tilfeller endte mine kunstneriske bestrebelser som en skittengrønn formløs klatt på papiret.
Jeg tok ærlig talt ikke resultatet så veldig tungt. I rekken av nederlag havnet dette langt ned på listen over ting jeg tok inn over meg.

Men jeg 'har' det fortsatt, merker jeg. Der jeg står med rullen over en kommode som primært skal være helhvit, helmørkeblå og hel-lyseblå. IKKE Lyseblåish med mørkere og lysere felter. Det endte med at jeg ga opp hele skyllingen, og kjøpte en rull til hver nyanse. En betinget suksess, men siden jeg ikke kan ha kjellervinduet åpent(for da kommer den ordblinde, lappeskrivende kattedamens katter inn), oppnår jeg en viss løsemiddelrus av oljemaling og whitesprit.
Og det er jo noe.