Pauserapport

-

'LUTON?' Sier hun.
'Luton town', presiserer jeg. 'Forrige gang 'Pool spilte mot Luton i FA-cupen ledet de 3-1 til pause. Men vi vant kampen 5-3. Alonso scoret med et langskudd fra motsatt banehalvdel.'
'Vet du hva jeg hørte nå? BLABLABLA', repliserer hun.
Kjæresten min er slightly mindre opptatt av Liverpools startellver enn meg. Hun har blant annet uttalt at fotball gjør henne 'helt død inni seg'.
Jeg synes egentlig ikke at det er noe problem, for vi har så mange andre felles interresser.

Det står nillnill til pause, i en kamp som har vært mye jevnere enn jeg ville foretrukket, mellom to lag som på papiret er så ekstremt David og Goliat.
Luton Town har kjempet oss ut av stilen. Det er en av de tingene jeg liker med engelsk fotball. De små kan vippe ut de store. Bare de ikke vipper OSS ut.
For da blir jeg zur.

Kommentarer

paaskeharen sa…
Og etter enen hvor riise scoret selvmål er jeg litt muggen.
6:59 p.m.
Anonym sa…
Men jeg har jo gått i den deilige Liverpool-morgenkåpa mi i hele dag! Og dessuten vant jeg hundre kroner da vi vedda om Elvis hadde sunget "You'll never walk alone". Det hadde han jo selvsagt. Ikke si at jeg ikke har peiling på fotball, jeg har jo peiling på både supporterutstyr og supportersang...
8:33 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer