Like a rocket to the skai.

Når jeg var barn hadde jeg en hund. Hunden het 'Rita' og var en Border Collie. Rita var veldig redd for høye smell og nyttårsaften må ha fortont seg som et sant helvete for henne, for selv slike små steder som det jeg kommer fra har sine Dynamitt-Harryer som digger pangpang.
En nyttårsaften flyktet Rita fra hundebingen sin i redsel. Vi visste ikke hvor hun hadde tatt veien før naboen ringte og ba oss komme å hente henne. Naboskapet mellom min far og denne naboen var alt annet enn blomstrende, men far måtte jo ta den forsmedelige turen ned bakken for å hente dyret. Det viste seg at Rita hadde fått opp inngangsdøren OG soveromsdøren til naboen, og deretter hadde hun skjelvende tatt dekning under ektesengen hans. Det var her min far fant henne.

Denne episoden er neppe enestående i sitt slag i nyttårsfeiringens historie. Det har dessuten skjedd langt verre ting. Raketter og alkohol viser seg hvert år å være en eksplosiv kombinasjon.
Offentlige etater som brannvesen, politi og sykehusvesen har hendene fulle med å håndtere branner og eksplosjoner og øyenskader, og jeg tenker: Forby skiten. Selv om FRP mener det er å bryte med grunnleggende menneskerettigheter.