Gjør døren høy, gjør porten vid

I går var jeg ute og så fotball med Runar og Redrik- det var overmåtelig koselig. De røde valset over lille Watford, og vant overbevisende tre null. (det svir fortsatt i sårene etter at Wengers Franskmenn sendte oss ut av både FA-cup og Ligacup på tre dager, med stygge sifre på Anfield).
Nåvel, Lørdagens kamp var en såkalt tidligkamp, og som så ofte før førte det til at man ble ganske påseilt, da man ble sittende og se mer fotball og drikke øl, og prate skit. Etter firefem timer bestemte stedets vertinne at Redrik hadde fått nok å drikke, og det tok vi til etterretning. Ingen sure miner, og vi ble ikke kastet ut eller noe. Alt gikk veldig fredelig for seg. Selvsagt.
Det har ikke alltid vært slik. Jeg har hatt mine uoverenstemmelser med dørvakter opp igjennom årene, det er ikke til å stikke under en stol. Dørvakten er en av de mest forhatte yrkesgruppene som finnes, de befinner seg der nede i selskap med parkeringsvakter og telefonselgere.Og tollere.
Det er nærmest allment akseptert at det er greit å hetse dørvakter- at de er oppbolede voldsfanatikere, at de er herskesyke politi-wannabes', alle sammen. Jævler.

Også på dette punktet har jeg moderert meg ganske kraftig, og den store Aha-opplevelsen fikk jeg en gang på nittitallet-rundt 99, tror jeg-. Det var Runars feil. Helt sant.
Runar har en lang og luguber fortid bak seg i utelivsbransjen, på begge sider av disken, og av døra. I en periode jobbet han på to av byens mest dodgy puber. Runar er flink med folk, og i motsetning til meg, så trives han med å ha ansvar, og ta beslutninger. Men så prøvde han å verve meg, da- til den glamorøse utelivsbransjen- fordi han mente at jeg hadde så fantastiske sosiale egenskaper. Jeg var svak for smiger, og til slutt sa jeg okay. Jeg hadde jo full jobb, og vel så det- så jeg forstår ikke hva jeg TENKTE PÅ.
Det var en helg i Februar eller noe, det var kaldt og regnet,(suprise suprise) jeg ble plassert i døra på beryktede 'Calvetten', sammen med en erfaren vakt.
Det er ingen overdrivelse å si at jeg var en katastrofe- jeg er dårlig med tall, så om jeg ba om bevis, så klarte jeg ikke å regne meg frem til alderen deres, så det ble til at jeg slapp inn absolutt alle. Jeg er brukbar til må gjete sauer, men til å gjete folk er jeg fullstendig ubrukelig. Det var et jevnt sig av folk, og det toppet seg når han andre vakten måtte gå inn og hente folk som jeg hadde sluppet inn. Og så måtte jeg kaste ut en fyr som sov.
Det beste man kan si om meg i dette yrket var at jeg prøvde å være hyggelig, men det er visst ikke lov.
På Lørdagen skulle jeg jobbe sammen med Runar på en annen pub- en pub som i et ukeblad var beskrevet som :'den røffeste havnekneipa nord for Hamburg'. Stedet hadde en 50/50 miks av folk som akkurat var fylt atten- og dermed ikke hadde så mange uteplasser å velge i, og halvkriminelle individer, dophoder og pilletrillere- som faktisk trivdes på stedet. Når det er sagt, så dro Runar ganske mange fra vår omgangskrets i den perioden han jobbet der.
Nåvel, denne kvelden på jobb var enda verre enn den foregående, for jeg var nødt til å kaste ut en jente som var sytten år. Hun var kledd i et miniskjørt som kunne forveksles med et litt bredt belte, og hun dedikerte resten av kvelden til å stå utenfor og hutre, og fortelle meg hva slags jævla pikk jeg var, og om man skulle vasket munnen hennes med noe, så tror jeg at plumbo MULIGENS kunne gjort susen. Men faren for at svarte dyr fortsatt ville krøpet ut ville være overhengende. Jeg visste ikke min arme råd, og gikk til Runar. Han sa følgende til henne :'du skal få komme inn hvis du lover å ikke drikke'. jeg hadde brukt to timer på å bli skjelt huden full av denne helvetestøsen, og han slapp henne inn- slik at hun kunne sitte og vise finger til meg fram til stengetid. Nice.
Dørvaktjobben er tøffere enn de fleste aner, og det er kanskje en grunn til at de blir som de blir.
Selv skal jeg aldri være dørvakt mer.