I do what the fuck i want

-
Dyssilektker.
Jeg setter umåtelig pris på kommentarer og innspill jeg får til denne (nå må jeg si det igjen) bloggen. Dere må gjerne reagere på rettskrivningen, på det slette moralske innholdet- på dissing av ymse offentlige personer og fotball-lag. Det er kjempefint. Jeg tråkker mer enn gjerne på ømme tær, og hvis jeg har fornærmet noen er det bare helt knall. Når det er sagt, kan jeg vanskelig se for meg at jeg tar kritikken til etterretning- vil dere ha dvaske, feilfrie, Manchester United -befengte, USA-vennlige sider- så er jeg sikker på at dere kan finne det annensteds.
Vil dere derimot ha vindskjeve oppgulp- tilsynelatende uten mål og mening, og definitivt uten sammenheng- og med slagordet: 'Fremad! (i alle retninger)' , så heng ut med meg. Dette er min (nå må jeg si det igjen) blogg. Her gjør jeg som det passer meg.
Det er forresten fortsatt kuk i computeren min, så dette er skrevet på noen annens(takk til Runar for 'hjelpen').
Ser dere snart.

Kommentarer

Rållserau sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
1:35 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer