Og litt til

Forrige Lørdag var Rållså og jeg på inderfest hos Ralf og Marit. Jeg er normalt ikke noen tilhenger av temafester. Men jeg ER tilhenger av å henge med gode venner og spise fantastisk mat og drikke øl. Da kan man leve godt med å kle seg ut litt. Jeg hadde den klart stødigste turbanen - sirlig surret sammen av et syv meter langt sjal etter en demonstrasjonsvideo på intranett. Festen var en formidabel suksess. Rållsings og jeg var der i hele tolv timer og vi var blant de første som forlot arrangementet. Nå blogger jeg visst om inderfesten - og den er vel verdt en bloggpost - men det jeg egentlig skulle blogge om var at det er så mange flinke fedre i omgangskretsen vår. Ralf, Pål Øystein, Rahald, Jan Egil, Guinessmannen, Slangeleder, Tvitt og Flanellskjortemannen er alle fantastiske fedre synes jeg. Jeg synes dere viser tålmodighet og omsorg og genuin interresse for deres barn. Dere er alle forbilder til inspirasjon for undertegnede som snart etter beste evne skal forsøke å følge deres eks...

Jeg må innrømme at jeg har et anstrengt forhold til politikere og politikkens vesen. Det er noe med å love noe, gå til valg på det og ved neste korsvei hestehandle det bort. Bytte det i noe annet. I år er det et slikt valg og jeg var blant dem som var forsiktig optimist for fire år siden. Jeg er ganske skuffa. Valget er en slik tid hvor politikere gjør politikken sin mest mulig spiselig for velgerne. Samtlige partier presenterer sakene sine som var de et fruktfat av freshe ideer fra landets lyseste hoder, men hva man vil gjøre er en ting. Hva man faktisk gjør en ganske annen. Hvor lyse disse hodene egentlig er kan også diskuteres. I år har jeg tatt et par partitester på nettet og jeg ender opp ytterst ute på den fløyen av norsk politikk som jeg trodde jeg ville ende opp på. Den blodrøde. Det fine med slike tester er at man blir presentert for problemstillinger og saker som man overhodet ikke engasjerer seg i. Og så må man ta stilling til dem. Og det kan være ganske tricky. Man kan si h...

Rållsis er ikke så veldig smidig for tiden men på mange måter er hun mer aktiv enn meg - omstendighetene tatt i betraktning. Nåvel - i går kom hun inn døra med posten - Pondus er et av månedens høydepunkter, men det var ikke det som overrasket meg mest. DU HAR FÅTT BREV FRÅ STATSKJÆRKÅ! HÆ? (Det kunne da umulig stemme?) DU HAR FÅTT BREV FRÅ KJÆRKÅ! HAHAHA! DU E MEDLEM I STATSKJÆRKÅ! DET E EG FAEN IKKJE! EG MELDTE ME UD FOR FEMTEN ÅR SI. HAHAHA! Ganske riktig. På bordet ligger en konvolutt med mitt navn på fra den norske kyrkje. Den inneholder en stemmeseddel til kirkevalget. Jeg er temmelig irritert. For femten år siden meldte jeg meg altså ut av statskirken. Det er en absurd ting at man skal måtte melde seg ut av noe man aldri har meldt seg inn i. Samme dag meldte jeg meg ut av Senterungdommen. Utmeldingen av statskirken foregikk i et håndskrevet brev til den klamme lille sognepresten. Det inneholdt en kort forklaring på hvorfor dette fåret ønsket å melde seg ut av den store hvite hj...

Da jeg var i forsvaret og tjente Kong Olav 'Laffen' den femte var det fortsatt kald krig. Sammen med tusenvis av andre unge menn var jeg utplassert i Skjold - indre troms - et ukoselig høl av en militærleir. Vår oppgave skulle være å beskytte nordnorge fra en eventuell sovjetrussisk invasjon. Jeg sier 'skulle' for i dag er jeg sikker på at jeg under gitte omstendigheter ville ha solgt både indre og ytre troms - og en stor chunk av nordland også - for ei halv vodka og tørre sko. For å understreke alvoret i situasjonen var 50% av de ulykkelige soldatene til enhver tid utstyrt med beredskap. Man kunne altså ikke forlate leiren fordi man måtte være klar til å løpe ut i skogen for å forsvare fedrelandet. Dere undres kanskje på hvorfor jeg skriver om dette nå som det er 20 år senere. Jeg føler at jeg har hatt beredskap i tre uker. Jeg har alltid strøm på telefonen og jeg sjekker den regelmessig. Vi fikk beskjed om at fødselen kunne skje nårsomhelst og det er lenge siden. Like...

Da jeg var i 11årsalderen falt jeg og slo ryggen på isen. Det ble antatt at jeg kunne ha ødelagt noe og jeg ble instruert om å holde senga i en uke. Det var veldig mange som syntes synd på meg på den tiden og det likte jeg godt. Èn nabo som var plaget med vond rygg sendte ungene sine med snop til meg for å lindre den ulykkelige tilstanden min. Eller SNOP var det vel egentlig ikke. Det var sånne greier som folk KALLER snop, og som de kjøper til jul men som nesten ingen liker utenom kanskje de alleraller eldste. Fiken og dadler er noe seigt kliss som jeg aldri har fått taket på. Men tanken var jo rørende. Menmen. Jeg takket da pent der jeg lå i mitt hav av donald og sølvpilen. En uke i senga er drøyt når man er 11. Selv for en tålmodig sjel som meg, og da hjelper det ikke med daddel og fiken. Redningen ble en nabogutt som var fire år eldre enn meg og som hadde en diger kasse med tegneserier - eldre greier - som jeg ikke hadde lest før. Og jeg tror det var mor som var borte og hentet den ...

Min søster Bergljot sier hun er en hamster. Det er ikke jeg. Jeg er ikke så glad i ting, og særlig ikke hvis de ikke fyller en praktisk funksjon for å gjøre mitt - ikke altfor kompliserte liv - enklere. I vår slekt er det ikke så mange rikinger og det kan det være så mangslags grunner til. Det er ihvertfall et slags bevis på at vi ikke har sneket og snusket og spinket og spart så mye. Det er jeg igrunnen godt fornøyd med. Når alt dette er sagt, så må det også sies at det finnes unntak. Fars gamle Onkel døde nylig. Han var barnløs og i mange år drev han en butikk på en kai på min barndoms grønne øy. Han var kjent for å være veldig nøysom (akkurat HVOR nøysom har jeg et brukbart eksempel på her) - han levde av å selge bensin, is, øl og aviser til båtfolket om sommeren. Han hadde en slik manuell pumpe til bensinen. Den hang på garasjeveggen hans og besto av en todelt glass-sylinder hvor hver del rommet fem liter. På midten var det et håndtak av tre som han beveget frem og tilbake for å pu...

Det kommer et 'ordentlig' innlegg senere på dagen og dette blir rimelig internt, men pytt. Drev og surfet på ymse nettaviser om dagen og kom over dette bildet av den nye Pompey-eieren. ('Pompey'= Portsmouth fc) Lars Magnus kastet et blikk bort på¨skjermen og utbrøt: ER DET FLANELLSKJORTEMANNEN?