Frognerfitter må være verdens verste bok

Anne- Kath Herland - originalmedlem i "Nytt på Nytt". Hun var en av de første norske kvinner jeg vet om som turte å være drøy på fjernsynet.

Jeg husker en eller annen kulturjournalist på nittitallet som sa det sånn som dette her: Hun er den første norske kvinnelige komikeren som kan se rett inn i kameraet og si 'pule' uten å skamme seg.

Anne-Kath er mye mer enn det, og jeg liker det, jeg, selv om jeg ikke er superglad i grisepreik. Til det har jeg jobbet i industrien for lenge. Grisepreik er oftest plumpt og lite intelligent. Bortsett fra når gamle gubber sitter og vitser om hvor side baller de har.

Javel, en gang for kanskje ti-femten år siden var det en del overskrifter da en debuterende forfatter ga ut ei bok som hun hadde kalt Frognerfitter.

Fantastisk boktittel, hvis du spør meg, og jeg hadde forsåvidt lyst til å lese den, men det var uaktuelt å kjøpe den, og ihvertfall ikke låne den på biblioteket.

Etter å ha lest Nini, dukket den opp på lydboklista mi og jeg tenkte. Tja.

Det viste seg å være en stor feiltagelse, for herregud for noe makkverk. Det eneste som er verre enn selve innholdet er forfatteren som leser - med fjortisinnlevelse og tilgjorte dialekter, det er som jeg ser geipen i fjeset henne når hun leser replikkene.

Vi følger de sjarmløse damene Billy og Susie, som vandrer rundt på Frogner og ruser seg og ligger med folk, og får juling av kjærestene sine. De er fullstendig uten empati, svinger seg på de ulykkelige overklasseutestedene på Oslo vest sammen med resten av fiffen. 

Hadde det enda vært sjokkerende. Men det er det ikke.

Og jeg kan godt like litt dystopi jeg, og drøye skildringer, hvis det er gjort med finesse eller humor. Jeg kan godt lese om nedrighet hvis det en kjærlighet i bånn, noe desperat eller menneskelig eller, jeg vet ikke jeg. Kanskje det er varme som er ordet, det er som om forfatteren ikke har følelser, som om hun ikke har empati, hun beskriver alle i sitt skitne Frogner- univers med forakt eller likegyldighet. Det blir sagt at folk som bruker mye kokain og amfetamin blir gjerne sånn. Kynisk beregnende, botox i fjeset og pulver i nesen.

I mitt liv har jeg lest mye intetsigende søppel, tvilsom western og dårlig krim, men dette, mine venner. Denne lydbokversjonen av Alexia Bouwhim`s Frognerfitter - det er faktisk noe av det aller verste jeg har vært borti.

Det er faen deise meg terningkast null. De fysiske utgavene bør brennes, og lydbokversjonen må øyeblikkelig slettes og aldri aldri igjen se dagens lys. Og harddisken til forfatteren bør knuses og senkes i havet ved Blücher i Oslofjorden. 

Og for satan, det blir gitt ut mye dritt, det kan det ikke være tvil om. Men jeg vedder tusen spenn på at jeg kunne gitt ut ei bok som het TJENSVOLLPIKKER, og den ville vært tusen ganger bedre enn Frognerfitter. 

Bare så det er sagt. Til min forskrekkelse ser jeg at hun har gitt ut enda en bok. Styr unna.