Seven seconds away
I can no longer shop happily
I came in here for a special offer
A guaranteed personality
I save coupons from packets of tea
I've got my giant hit discotheque album
I empty a bottle, I feel a bit free
I fjor var jeg på et todelt seminar i regi av jobben. Det var ment til å være en slags vekkelse for å få oss til å forstå at digitaliseringa er her, og den kommer i en styrke som en tordenstorm, og vi må forstå at alt blir bedre, og jobbene våre vil snart bli overflødige, og alt er bedre nå enn det var før. Og det vil bli enda bedre.
Ofte har jeg lurt på om alt virkelig har blitt bedre, og hvor vi skal hen, men det sa jeg ikke til BI-professoren som misjonerte for oss.
I dag var Rållså og jeg på Coop Obs på Mariero for å helgehandle. Vi kom dit, og det var ikke så veldig folksomt, men vi tok på oss munnbind, og det sto ei dame i uniform innenfor døra der, og så fikk vi med oss en strekkodedings som vi skulle ta med oss, og scanne varene selv når vi putta dem i posen, slik at vi kunne nøye oss med å betale i hurtikassene ved avsluttet handling.
Det virka som en nokså god idè, men viste seg i praksis å være litt krøkkete, for bæreposene ville ikke stå ordentlig oppi vogna, og så måtte jeg laste flere poser parallelt, siden enkelte matvarerer er sartere i enn andre, og siden ingen av oss var spesielt kjent, så vi surra en del fram og tilbake, og henta blant annet skistaver til Endre, etter både om og men, inne i midten av butikken, og etterpå gikk vi tilbake til dit vi hadde starta, med maten.
Jeg la 3 øl i en pose, og bipa dem inn, og fikk beskjed på bipedingsen om at det måtte kontrolleres av en voksen. Fair enough, tenkte jeg. Klokka kan vel da ha vært kvart over fem, men på grunn av somling og ubesluttsomhet, og dette med at vi skulle scanne matvarene selv, så nærma klokka seg seks, og alle som drikker øl vet hva det betyr når det er Lørdag.
2 minutter på, strena jeg bort til en hurtigkasse og bipa kortet, og på skjermen sto det at jeg måtte legitimere meg for en ansatt, og da jeg kom bort til han sa han: Sorry, det står på kassen din at du e for seine. Sju sekund for seine.
- Du kødde? Må eg roda igjønå alle påsane for å levera tebage di tri ølå?
Han nikket bekreftende, og da han hadde fått dem, måtte han gå inn på maskinen på 'hurtigkassen' kassen, finne varene og slette de tre boksene med Lucky Jack.
Digitalisering my ass.
Kommentarer