Ich habe Sauerkraut in Meine Lederhosen
My guardian angel walks away
Life is short and love is always over in the morning
Black wind come carry me far away
With a gun…
Det er en film fra slutten av åttitallet med blant annet Val Kilmer, som er en slags parodi på en spionfilm, dere kjenner kanskje til Top Secret? Magnar og jeg så denne ganske mange ganger på VHS. Denne, og alle Monty Python-filmene, Tri Amigos, Fisher King med Robin Williams, og Hjelp, det er juleferie med Chevy Chase.
Seher, ja - ett avsnitt, og allerede har jeg rota meg vekk fra poenget. Det er en replikk der - i Top Secret - filmens helt tar et språkkurs i Tysk, og sier høyt Ich habe Sauerkraut in mein Lederhosen.
Det er en passelig intro til plagg nummer to i fashion-bloggen. Da jeg ble sanger i gothband på midten av nittitallet, blei det ganske fort klart at det trengtes en oppgradering av garderoben for å ikke bryte for mye med gjeldende krav, særlig når det gjaldt sceneklær.
I sjangeren finner du klassisk rock'n roll, skinn, lateks, cowboyhatter, boots, solbriller, hansker, fløyel, store kjoler, rytsjeskjorter, oppsatt eller farget hår, hanekammer, kjettinger, nagler, og så videre.
For en nybegynner fregnegother fra en liten plass, var det en slags makeover, og særlig i overgangen. Det mest sentrale - og elskede - plagget i gothuniverset er skinnbuksa, og jeg har eid flere. Den første jeg kjøpte var med snøringer i sidene og, et slags glatt stoff på innsiden fra ca. knærne og opp.
Jeg følte meg UTROLIG tøff i denne buksa, selv om den var alt for vid i livet, og litt trang over leggene. Det med livvidden løste jeg med å ha et ekstra belte rundt livet, men komfortabelt var det ikke. Særlig ikke hvis jeg skulle bevege meg mye. På scenen beveget jeg meg svært lite, for Timmy hadde vært tydelig på - nokså ordrett - Du ska bare klamra deg te det mikrofonstativet som om det e det einaste i verden du kan holda fast i. Og sånn ble det.
Til festing var plagget brukbart egnet. Det ble ingen synlige flekker, men det kunne bli nokså klamt hvis det var varmt ute. Jeg brukte bikerbuksa mi i ihvertfall 4-5 år. Vasket den aldri.
En dag (etter å ha hørt Kristopher Schau snakke nedsettende om skinnbukser på radioprogrammet Karate flere ganger), pakket jeg min bukse inn og sendte den til Karate på Marienlyst, med beskjed om at han måtte slutte å snakke nedsettende om dette nydelige plagget. På direkte radio luktet han i skrittet på buksa og ga meg komplimenter for god intimhygiene.
Det siste jeg hørte om denne buksa,var at Kyrre Holm Johannesen (utegående reporter i Karate) delte den ut i 'premie' i det aller siste programmet som ble laget.
God helg!
Kommentarer