Generelt fra Generalforsamlingen
Jeg er valgt inn i styret til borettslaget.
Det vil være en overdrivelse å si at det var rift om jobben.
Man kan vel kanskje si at det var Kjallas som tok meg på senga. Etter at han og kjæresten hans hadde vært hos Rållså og meg på middag. Til kaffikoppen etterpå.
Og så klarte jeg ikke å si nei.
Svaake meennske, jai sieeer: Du svaake mennske...
Jeg har jo blitt mer ansvarsbevisst med årene. Jeg var i styret i Senterungdommen da jeg var 19, og da gjemte jeg meg under sofaen. Da ville jeg heller henge med min daværende, men jeg ble bøsta som de sier.
I går, altså. Da måtte jeg stille på generalforsamling i bomberommet, sammen med en broket flokk beboere og naboer og, ja - dette er jo sosialdemokrati på grasrotplan - det minna litt om 'klassens time' på ungdomsskolen, minus volleyballen på slutten.
De som snakker mest er ofte de som burde snakke minst, og saker som :Dørå vår står åppe heila tiå, å me går å lokke na òg, men di bare åbne na igjen, folk kan jo bare gå rett inn, og så trekke det òg, nå på vinteren.
Jeg vil ikke akkurat si at de uviktige sakene dominerte, men de var hjertelig tilstede, og jeg himla med øynene for meg selv der jeg satt.
Jeg hadde kikka i saksdokumentene før møtet, og på den siden som handla om valgkomitèens innstilling sto det at jeg skulle velges for to år, og resten av styret for ett. En åpenbar felle, som jeg lirka meg ut av på et ikke altfor elegant vis.
Og etter at jeg var valgt hadde vi vårt første møte, og det er dugnad den 9. Mai, og da må vi ha et møte først, og det ble på tirsdag, og det var akkurat den dagen Kjallas og jeg skulle ut og se Champions League. For S##AN.
Jeg kunne skrevet en egen blogg om borettslagets indre liv, for jeg får tilgang på mye snadder fremover, men jeg må vel holde litt igjen, tenker jeg. God helg til alle mine lesere!
Det vil være en overdrivelse å si at det var rift om jobben.
Man kan vel kanskje si at det var Kjallas som tok meg på senga. Etter at han og kjæresten hans hadde vært hos Rållså og meg på middag. Til kaffikoppen etterpå.
Og så klarte jeg ikke å si nei.
Svaake meennske, jai sieeer: Du svaake mennske...
Jeg har jo blitt mer ansvarsbevisst med årene. Jeg var i styret i Senterungdommen da jeg var 19, og da gjemte jeg meg under sofaen. Da ville jeg heller henge med min daværende, men jeg ble bøsta som de sier.
I går, altså. Da måtte jeg stille på generalforsamling i bomberommet, sammen med en broket flokk beboere og naboer og, ja - dette er jo sosialdemokrati på grasrotplan - det minna litt om 'klassens time' på ungdomsskolen, minus volleyballen på slutten.
De som snakker mest er ofte de som burde snakke minst, og saker som :Dørå vår står åppe heila tiå, å me går å lokke na òg, men di bare åbne na igjen, folk kan jo bare gå rett inn, og så trekke det òg, nå på vinteren.
Jeg vil ikke akkurat si at de uviktige sakene dominerte, men de var hjertelig tilstede, og jeg himla med øynene for meg selv der jeg satt.
Jeg hadde kikka i saksdokumentene før møtet, og på den siden som handla om valgkomitèens innstilling sto det at jeg skulle velges for to år, og resten av styret for ett. En åpenbar felle, som jeg lirka meg ut av på et ikke altfor elegant vis.
Og etter at jeg var valgt hadde vi vårt første møte, og det er dugnad den 9. Mai, og da må vi ha et møte først, og det ble på tirsdag, og det var akkurat den dagen Kjallas og jeg skulle ut og se Champions League. For S##AN.
Jeg kunne skrevet en egen blogg om borettslagets indre liv, for jeg får tilgang på mye snadder fremover, men jeg må vel holde litt igjen, tenker jeg. God helg til alle mine lesere!
Kommentarer