På hjemvei
I all den tid jeg har vært et skrivende menneske, har jeg krota på papirlapper og servietter og i bøker og kladdebøker, inni sigarettpakker, på ferjebilletter - og - ja, hvor det enn måtte finnes plass til det.
Dette er første gang jeg skriver i en regnskapsbok.
Dvs- Jeg hadde regnskap som fag på vinterlandbruksskolen i 1987, men da var det mest tall det gikk i, debet - kredit - denslags. Faglig landa jeg vel på en nokså tynn treer, jeg var ikke venn med tallene, jeg trivdes ikke i deres selskap.
Jeg fant denne regnskapsboka i bokhylla på Bergljots gamle rom på Randøy, la den oppi bagen sammen med to pakker hjemmelaga syltetøy, noen klær, og en pocketversjon av Jack Kerouacs 'Big Sur' på Engelsk. Det var meningen at jeg skulle lese den i påsken, men i det vi skreiv første påskedag hadde jeg bare kommet til side 16. Distraksjoner som skjermer av ulike typer byr på, og hyggelig samvær med mennesker fra den virkelige verden har nok mesteparten av skylda, men det ekstremt ladede språket, de små bokstavene, og de tettpakka linjene har også gitt prosjektet en motstand som min manglende konsentrasjonsevne ikke har klart å trenge igjennom. Jeg har ikke fått den nødvendige flyten. Men den har funka helt fint som sovemiddel - 3 - 4 linjer - en halv side - og Ole Lukkøye har dratt rullegardina ned foran øynene mine, og sendt meg inn i søvnen på en flåte, med en setning fra Kerouac som en mild vind i seilet, eller kanskje bare en halv setning, for en setning strekker seg ofte over en side eller mer.
Jeg satt på hurtigbåten. På Sør- Bokn, båten fyltes langsomt med påsketurister i alle aldre og fasonger, men til min overraskelse gikk de fleste av på Judaberg, for der hadde de visst parkert bilene sine, slik at de kunne kjøre hjem til husene sine på Tasta og Madla (didla dadla) og Sunde, og hvor det nå var de bodde.
Båten var nesten helt ny, den glei stille og elegant over vannet. Den hadde behagelige seter i beige og brunt skai eller skinn. Det var et mjukt lys over Ryfylke, trærne står nakne ennå, men innimellom kan en skimte grønne flater av gras, mose, grå stein, svadberg, og siden det var overskya i går, var sjøen også mørkegrå, og jeg liker så godt de jordfargene som definerer våren i sin aller tidligste fase.
Dette er første gang jeg skriver i en regnskapsbok.
Dvs- Jeg hadde regnskap som fag på vinterlandbruksskolen i 1987, men da var det mest tall det gikk i, debet - kredit - denslags. Faglig landa jeg vel på en nokså tynn treer, jeg var ikke venn med tallene, jeg trivdes ikke i deres selskap.
Jeg fant denne regnskapsboka i bokhylla på Bergljots gamle rom på Randøy, la den oppi bagen sammen med to pakker hjemmelaga syltetøy, noen klær, og en pocketversjon av Jack Kerouacs 'Big Sur' på Engelsk. Det var meningen at jeg skulle lese den i påsken, men i det vi skreiv første påskedag hadde jeg bare kommet til side 16. Distraksjoner som skjermer av ulike typer byr på, og hyggelig samvær med mennesker fra den virkelige verden har nok mesteparten av skylda, men det ekstremt ladede språket, de små bokstavene, og de tettpakka linjene har også gitt prosjektet en motstand som min manglende konsentrasjonsevne ikke har klart å trenge igjennom. Jeg har ikke fått den nødvendige flyten. Men den har funka helt fint som sovemiddel - 3 - 4 linjer - en halv side - og Ole Lukkøye har dratt rullegardina ned foran øynene mine, og sendt meg inn i søvnen på en flåte, med en setning fra Kerouac som en mild vind i seilet, eller kanskje bare en halv setning, for en setning strekker seg ofte over en side eller mer.
Jeg satt på hurtigbåten. På Sør- Bokn, båten fyltes langsomt med påsketurister i alle aldre og fasonger, men til min overraskelse gikk de fleste av på Judaberg, for der hadde de visst parkert bilene sine, slik at de kunne kjøre hjem til husene sine på Tasta og Madla (didla dadla) og Sunde, og hvor det nå var de bodde.
Båten var nesten helt ny, den glei stille og elegant over vannet. Den hadde behagelige seter i beige og brunt skai eller skinn. Det var et mjukt lys over Ryfylke, trærne står nakne ennå, men innimellom kan en skimte grønne flater av gras, mose, grå stein, svadberg, og siden det var overskya i går, var sjøen også mørkegrå, og jeg liker så godt de jordfargene som definerer våren i sin aller tidligste fase.
Kommentarer