Keeper of the seven

-
Sist jeg var på pub og så fotball (gangen før denne) så ble jeg på en snurr og glemte nøklene mine, og det er temmelig stress (særlig siden Rållså og jeg har rotet bort reservenøkkelen til huset).

Heldigvis hadde Janni funnet dem, og så var alt greit igjen. Som en intern spøk, overrakte jeg Janni nøjlerne mine på Lørdag:

Passe du på desse for meg?

Jada! Kom nu meddem!

Og så glemte jeg hele greia, og det gjorde hun også, og nå er hun i sydens land, og jeg er uten husnøkler igjen, og vi må bruke barnehagefolka som keypoint.

Og jeg lærer visst ikke noe med det første.

Kommentarer

Bergljot sa…
Oisann. Hva med å kopiere opp noen flere? Jeg tok et raid i går, og disponerer nå en Hello Kitty-nøkkel, en prinsesse-nøkkel og en sjørøvernøkkel. Kosta 140 kroner totalt. Og så har Sector alarm et eksemplar, i tilfelle jeg vaser vekk de andre. Ikke usannsynlig egentlig, jeg mangler også en bilnøkkel og en husnøkkel i skrivende stund...
9:04 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer