Den enes grin den andres fint
Jeg hadde gleda meg til Premier league-åpninga siden, ja egentlig siden mai, og i går kom vi oss endelig i gang.
Jeg var på plass på sportscafeen allerede i tolvtida, og kampen begynte ikke før kvart på to. Og det kan jo være både fordeler og ulemper med det. Er man tidlig får man plass og kan følge pre match-sendingene og få med seg lagoppstillinga og diskutere den, og krangle om hvorvidt den største defensive svakheten ligger på høyre eller venstre kant.
På minussiden kan man føre at man kan føle seg kallet til dugnadsvirksomhet av ymse slag. Det verste jeg vet er å være med å ta resultattippinga. Det går ut på å gå rundt til masse folk man ikke kjenner med et glass med mynter og et ark og en kulepenn i hånda og spørre om de vil tippe resultatet av kampen og så må man si at hvert tips koster ti kroner, og så må vedkommende skrive ned navn og telefonnummer. Jeg føler meg som en selger. En temmelig stusselig en.
I går var det noe annet som dukka opp. Eieren av etablissementet fant plutselig ut at tidspunktet var riktig for å ommøblere lokalet, og sette inn to nye (gamle) benker av blytung eik. Da trengte han hjelp fra oss, og jeg blei med på grunn av Øystein. En ting var at benkene sto i et lokale et annet sted i sentrum. En annen ting var at det lokalet var under oppussing, og dermed støvet ned av sagspon og sparkel og pussestøv. Vi sleit dem ut på fortauet, og der ble Øystein og jeg stående og vaske, midt ute på fortauet, mens vi venta på at eieren kom med bil og tilhenger. Og da han omsider kom, sperra han veien, og ei rasende kjerring i bil måtte vente, og hun vinka oss vekk med hånda - gjorde 'tullingtegn' med pekefingeren mot tinningen, rulla ned vinduet og sa at vi 'hadde ødelagt dagen hennes.
Den forurettede fruens ødelagte dag satte en ekstra spiss på min fine. Hun var en flott representant for sin generasjon. Men rygge ville hun altså ikke. Vi fikk etter en del kav bakset benkene opp på hengeren og av igjen og opp trappa på sportscafeen, som nå for alvor begynte å fylles med rødkledde. Liverpool fc har ikke vunnet en äpningskamp i ligaen siden 2008. Det var en fest av en fotballkamp. For å sitere Bill Shankly : We deserved to win, after hammering them one nill. . Stemningen var magisk. Og You'll never walk alone runget i lokalet. Og Runar var der og det var fint og etter kampen spiste vi middag sammen og snakka uten å krangle om ubetydeligheter. Og med seg hadde han en Liverpool-bag fra tidlig åttitall.
Men jeg sier som i barnetimen: Det skal dere få høre mer om i morgen.
Jeg var på plass på sportscafeen allerede i tolvtida, og kampen begynte ikke før kvart på to. Og det kan jo være både fordeler og ulemper med det. Er man tidlig får man plass og kan følge pre match-sendingene og få med seg lagoppstillinga og diskutere den, og krangle om hvorvidt den største defensive svakheten ligger på høyre eller venstre kant.
På minussiden kan man føre at man kan føle seg kallet til dugnadsvirksomhet av ymse slag. Det verste jeg vet er å være med å ta resultattippinga. Det går ut på å gå rundt til masse folk man ikke kjenner med et glass med mynter og et ark og en kulepenn i hånda og spørre om de vil tippe resultatet av kampen og så må man si at hvert tips koster ti kroner, og så må vedkommende skrive ned navn og telefonnummer. Jeg føler meg som en selger. En temmelig stusselig en.
I går var det noe annet som dukka opp. Eieren av etablissementet fant plutselig ut at tidspunktet var riktig for å ommøblere lokalet, og sette inn to nye (gamle) benker av blytung eik. Da trengte han hjelp fra oss, og jeg blei med på grunn av Øystein. En ting var at benkene sto i et lokale et annet sted i sentrum. En annen ting var at det lokalet var under oppussing, og dermed støvet ned av sagspon og sparkel og pussestøv. Vi sleit dem ut på fortauet, og der ble Øystein og jeg stående og vaske, midt ute på fortauet, mens vi venta på at eieren kom med bil og tilhenger. Og da han omsider kom, sperra han veien, og ei rasende kjerring i bil måtte vente, og hun vinka oss vekk med hånda - gjorde 'tullingtegn' med pekefingeren mot tinningen, rulla ned vinduet og sa at vi 'hadde ødelagt dagen hennes.
Den forurettede fruens ødelagte dag satte en ekstra spiss på min fine. Hun var en flott representant for sin generasjon. Men rygge ville hun altså ikke. Vi fikk etter en del kav bakset benkene opp på hengeren og av igjen og opp trappa på sportscafeen, som nå for alvor begynte å fylles med rødkledde. Liverpool fc har ikke vunnet en äpningskamp i ligaen siden 2008. Det var en fest av en fotballkamp. For å sitere Bill Shankly : We deserved to win, after hammering them one nill. . Stemningen var magisk. Og You'll never walk alone runget i lokalet. Og Runar var der og det var fint og etter kampen spiste vi middag sammen og snakka uten å krangle om ubetydeligheter. Og med seg hadde han en Liverpool-bag fra tidlig åttitall.
Men jeg sier som i barnetimen: Det skal dere få høre mer om i morgen.
Kommentarer