Og så grinte eg.
Min sønn er en kreativ sjel, og som unger flest er ikke konskvensen av hans handlinger det første han tenker på.
Det er snarere fascinasjonen i øyeblikket - det som foregår akkurat der og da - som betyr noe.
Vann er noe av det han liker best, og slik har det vært helt siden han var baby. Noe av det han satte høyest på 'gøy-listen' var å stå på en krakk ved en vask, og la hendene stryke igjennom det rennende vannet.
Ble han nektet (det var stort sett jeg som sto for nektingen), så kunne han bli riktig krakilsk.
I går skulle Rållså bade ham, og i følge rapportene gikk ikke det helt etter planen.
På vei hjem hadde vi følgende diskusjon:
Jeg: Tømte du badestampen din ut over badegulvet i dag?
Endre: Ja, eg tømte ut vannet, og så blei Mamma kjempesinte, og så grinte eg.
Jeg: Men dåkke blei venner te slutt?
Endre: Ja.
Det er snarere fascinasjonen i øyeblikket - det som foregår akkurat der og da - som betyr noe.
Vann er noe av det han liker best, og slik har det vært helt siden han var baby. Noe av det han satte høyest på 'gøy-listen' var å stå på en krakk ved en vask, og la hendene stryke igjennom det rennende vannet.
Ble han nektet (det var stort sett jeg som sto for nektingen), så kunne han bli riktig krakilsk.
I går skulle Rållså bade ham, og i følge rapportene gikk ikke det helt etter planen.
På vei hjem hadde vi følgende diskusjon:
Jeg: Tømte du badestampen din ut over badegulvet i dag?
Endre: Ja, eg tømte ut vannet, og så blei Mamma kjempesinte, og så grinte eg.
Jeg: Men dåkke blei venner te slutt?
Endre: Ja.
Kommentarer
For en gullfine blogg!
I :)
Mamma: Unnskyld at eg blei så sinte på deg, stakkars lille vennen min.
Endre: Det går greit det, mamma. Unnskyld at eg grein.
Dagens dårligste samvittighet går til....