Day of Thunder
På Lørdag - før pilsen tok meg - hadde Rållså og jeg foretatt et eksperiment.
Vi har jo to unger selv, som vi etter beste evne forsøker å holde styr på. Og så lånte vi Bergljots 3 og da hadde vi fem stykker i alderen tre til ni.
Vi tok dem med til byen. De er fine unger, Bergljots unger. Han eldste på ni holdt tålmodig lille Ingrid i hånda nesten hele turen. Og hun var i himmelen.
Den største utfordringen med byturen vår var at vi ikke hadde noen konkret plan på forhånd. Det er kanskje ikke så smart med en sånn flokk.
Da er de opp og ned og hit og dit, opp og ned rulletrapper og inn og ut av butikker. Fort gjort å miste tellinga og få strekk i laget.
Lekebutikken burde vi ha droppa.
Johnnie Cash-konserten med Aasland Brothers på musikkbiblioteket slo an blant deler av horden. Kostas tok til seg musikken. Det er håp for den oppvoksende generasjonen.
Kanskje ikke for mine to, som etter en låt eller to fant langt større glede i å la seg rulle på en stolflyttedings, med Bergljots yngste som motor.
Musikkbiblioteket er et vidunderlig sted. Jeg fant ei notebok med AC/DC - låter for ukulele. Eller kanskje det var den som fant meg. Men så var det på tide å gå. Og det var synd, for bandet var veldig bra når de spilte. Vokalisten sang like dypt som kongen selv.
Det (relativt) store spriket i alder bidro nok til at Lørdagen ikke ble en tier for noen av ungene. Men våre elsker søskenbarna sine.
Og det er fint. Og de fra Sola føler nok en viss kjærlighet overfor våre også. Og tante Rållså har en veldig høy stjerne.
Selv er jeg han litt kjipe onkelen som ikke tar sin nevø med på pub for å se fotballkamp fordi han skal bøtte øl selv.
Øl og barnevakt er uansett ikke noen god kombinasjon.
Vi har jo to unger selv, som vi etter beste evne forsøker å holde styr på. Og så lånte vi Bergljots 3 og da hadde vi fem stykker i alderen tre til ni.
Vi tok dem med til byen. De er fine unger, Bergljots unger. Han eldste på ni holdt tålmodig lille Ingrid i hånda nesten hele turen. Og hun var i himmelen.
Den største utfordringen med byturen vår var at vi ikke hadde noen konkret plan på forhånd. Det er kanskje ikke så smart med en sånn flokk.
Da er de opp og ned og hit og dit, opp og ned rulletrapper og inn og ut av butikker. Fort gjort å miste tellinga og få strekk i laget.
Lekebutikken burde vi ha droppa.
Johnnie Cash-konserten med Aasland Brothers på musikkbiblioteket slo an blant deler av horden. Kostas tok til seg musikken. Det er håp for den oppvoksende generasjonen.
Kanskje ikke for mine to, som etter en låt eller to fant langt større glede i å la seg rulle på en stolflyttedings, med Bergljots yngste som motor.
Musikkbiblioteket er et vidunderlig sted. Jeg fant ei notebok med AC/DC - låter for ukulele. Eller kanskje det var den som fant meg. Men så var det på tide å gå. Og det var synd, for bandet var veldig bra når de spilte. Vokalisten sang like dypt som kongen selv.
Det (relativt) store spriket i alder bidro nok til at Lørdagen ikke ble en tier for noen av ungene. Men våre elsker søskenbarna sine.
Og det er fint. Og de fra Sola føler nok en viss kjærlighet overfor våre også. Og tante Rållså har en veldig høy stjerne.
Selv er jeg han litt kjipe onkelen som ikke tar sin nevø med på pub for å se fotballkamp fordi han skal bøtte øl selv.
Øl og barnevakt er uansett ikke noen god kombinasjon.
Kommentarer