Forvirra
Eg vaks opp med tre søsken.
Ein 'ulvaflokk', som far bruka kalla oss.
Når det var kaker, is eller anna godt, laut ein stå på for å sikra seg sin del.
Ein gong hadde mor baka boller. Boller med krem. Eg kan vel ha vore kring elleve år gamal, og for ein gongs skuld fekk eg ete så mykje som eg ville.
Eg åt fem, og ana ikkje uråd før etterpå. Kremen var sur.
Det er heilt sikkert ikkje helseskadeleg å ete sur krem. Men det er ikkje så moralsk forsvarleg å lure nokon til å ete han heller.
Nokre gonger kan eg ikkje anna enn å undrast på kva folk gjorde før datomerkinga kom.
E det gammalt vatn, pappa? - kan dottera mi spørja, og då veit eg ikkje kva eg skal svara.
Blir vatn dårleg hvis det står i ei mugge over natta? Dårlegare enn om det står i ein røyr? Og er det eigentleg eldre?
Kva er nytt vatn? Og gamalt vatn? Når vert det født? Er det på våren eller hausten? Eg veit ikkje. Eg er så forvirra.
Eg ser at det er 'best før'-merking på flaskene med kjøpevatn. Men samstundes har eg registrert at enkelte 'merkje' av vatn reklamerer med at det kjem frå 'den eldgamle kilden under breen'.
Datomerkinga vart visstnok oppretta for å trygga forbrukaren mot å kjøpa bederva mat. Mjølk ( og fløyte ) vert sur når ho står for lenge. Den er grei. Men egg? Egg er det visst ikkje vits i å bry seg om merkinga på. Dei varer i vinter og vår.
Sure kyllingfiletar luktar så fælt at det var ingen som ville ete dei uansett. Eller noko anna heller, rett etter at ein vart utsett for odøren.
Men storfekjøt skal mørne. Altså hengje for å bli eldre, og dermed mørare, og då smakar det betre òg.
Mykje av datomekinga er altså berre bull. Men ikkje for Kiwi-Bob.
Det einaste som er sikkert er at alt var betre - nei - best før
Ein 'ulvaflokk', som far bruka kalla oss.
Når det var kaker, is eller anna godt, laut ein stå på for å sikra seg sin del.
Ein gong hadde mor baka boller. Boller med krem. Eg kan vel ha vore kring elleve år gamal, og for ein gongs skuld fekk eg ete så mykje som eg ville.
Eg åt fem, og ana ikkje uråd før etterpå. Kremen var sur.
Det er heilt sikkert ikkje helseskadeleg å ete sur krem. Men det er ikkje så moralsk forsvarleg å lure nokon til å ete han heller.
Nokre gonger kan eg ikkje anna enn å undrast på kva folk gjorde før datomerkinga kom.
E det gammalt vatn, pappa? - kan dottera mi spørja, og då veit eg ikkje kva eg skal svara.
Blir vatn dårleg hvis det står i ei mugge over natta? Dårlegare enn om det står i ein røyr? Og er det eigentleg eldre?
Kva er nytt vatn? Og gamalt vatn? Når vert det født? Er det på våren eller hausten? Eg veit ikkje. Eg er så forvirra.
Eg ser at det er 'best før'-merking på flaskene med kjøpevatn. Men samstundes har eg registrert at enkelte 'merkje' av vatn reklamerer med at det kjem frå 'den eldgamle kilden under breen'.
Datomerkinga vart visstnok oppretta for å trygga forbrukaren mot å kjøpa bederva mat. Mjølk ( og fløyte ) vert sur når ho står for lenge. Den er grei. Men egg? Egg er det visst ikkje vits i å bry seg om merkinga på. Dei varer i vinter og vår.
Sure kyllingfiletar luktar så fælt at det var ingen som ville ete dei uansett. Eller noko anna heller, rett etter at ein vart utsett for odøren.
Men storfekjøt skal mørne. Altså hengje for å bli eldre, og dermed mørare, og då smakar det betre òg.
Mykje av datomekinga er altså berre bull. Men ikkje for Kiwi-Bob.
Det einaste som er sikkert er at alt var betre - nei - best før
Kommentarer
Svigermor (som er nesten åtti og har overlevd Krigen) snakker stadig om disse som tror det er dødsdatoen deres som er stempla på matvareembalasjen. Noen er jo hysteriske. Men som du sier; vi merker jo på lukta når kyllingen er dårlig (og det er gjerne FØR datoen!!!). Men den sure melka, fløten, rømmen osv funker fint i vaffelrøra eller brødet.