Påskeharen blogger om tvillingene sine.
Rållsis og jeg har to babyer på tre måneder. Endre og ingrid.
Endre er en liten tjukkas. Han har valker på lårene og later til å ha et rimelig utålmodig vesen. 'Venting' er et begrep som ikke eksisterer i hans verden. Han virrer med hodet fram og tilbake. Han lager masse lyd og veiver med de små armene sine og vil kommunisere. Han smiler og ler når han er på det giret. Jeg tuller masse med ham. Klapper de små hendene mot hverandre og synger 'We love you Liverpool' og noen ganger synger jeg 'We love you Endre' isteden. Men jeg vet ikke om han merker forskjell. Når han er trøtt eller sulten vræler han sin misnøye ut til omgivelsene. Lukker de bittesmå lubne hendene og klemmer til. VRÆÆÆÆÆL!
Han er verdens fineste lille gutt. Sjarmerende, levende og morsom.
Ingrid later til å ha en personlighet som er mer forsiktig enn hans. Hun må ha en slik hoftebukse som behandling for hoftedysplasi og den hemmer henne fra å bevege seg så mye som han gjør. Når hun smiler åpner hun hele det lille ansiktet og får en rynke rett over nesen. Blikket hennes er sårt og når hun setter øynene i meg kjenner jeg det helt inn i hjerterøttene.
Hun gulper mye men jeg tror ikke hun gjør det på jævelskap. Jeg synger 'We love you Liverpool' med henne også, men hun liker bedre å 'snakke' forsiktig. Denne snakkingen går ut på at hun lager lyder og at jeg gjentar dem. Det er mye 'oooh' det går i. Og så kan man jo bare gjette hva det skal bety. Ingrid er verdens koseligste lille pike.
I disse dager er de i ferd med å oppdage hverandre. De ser lenge på hverandre men foreløbig gjør de ikke noe forsøk på å ta kontakt. Endre har gitt henne noen tette i sprelleraid han har hatt når de har ligget side ved side. Men det har nok ikke vært tilsiktet.
Jeg er en lykkelig tvillingpappa. Tenk det.
Endre er en liten tjukkas. Han har valker på lårene og later til å ha et rimelig utålmodig vesen. 'Venting' er et begrep som ikke eksisterer i hans verden. Han virrer med hodet fram og tilbake. Han lager masse lyd og veiver med de små armene sine og vil kommunisere. Han smiler og ler når han er på det giret. Jeg tuller masse med ham. Klapper de små hendene mot hverandre og synger 'We love you Liverpool' og noen ganger synger jeg 'We love you Endre' isteden. Men jeg vet ikke om han merker forskjell. Når han er trøtt eller sulten vræler han sin misnøye ut til omgivelsene. Lukker de bittesmå lubne hendene og klemmer til. VRÆÆÆÆÆL!
Han er verdens fineste lille gutt. Sjarmerende, levende og morsom.
Ingrid later til å ha en personlighet som er mer forsiktig enn hans. Hun må ha en slik hoftebukse som behandling for hoftedysplasi og den hemmer henne fra å bevege seg så mye som han gjør. Når hun smiler åpner hun hele det lille ansiktet og får en rynke rett over nesen. Blikket hennes er sårt og når hun setter øynene i meg kjenner jeg det helt inn i hjerterøttene.
Hun gulper mye men jeg tror ikke hun gjør det på jævelskap. Jeg synger 'We love you Liverpool' med henne også, men hun liker bedre å 'snakke' forsiktig. Denne snakkingen går ut på at hun lager lyder og at jeg gjentar dem. Det er mye 'oooh' det går i. Og så kan man jo bare gjette hva det skal bety. Ingrid er verdens koseligste lille pike.
I disse dager er de i ferd med å oppdage hverandre. De ser lenge på hverandre men foreløbig gjør de ikke noe forsøk på å ta kontakt. Endre har gitt henne noen tette i sprelleraid han har hatt når de har ligget side ved side. Men det har nok ikke vært tilsiktet.
Jeg er en lykkelig tvillingpappa. Tenk det.
Kommentarer