Hva ER egentlig verdensrekorden?
Det ligger i menneskets natur å la seg fascinere av det ekstreme og det obskure.
'Verdens eldste kvinne' på respektable 119 år døde sist uke. I Australia forsøkte man nylig å sette rekord i høyeste antall mennesker i badetøy i èn og samme parade.
I Bergen laget man Verdens største pepperkakeby på Fredag. Den er nå verdens største ex-pepperkakeby etter at en beruset Bergenser gikk bananas der inne natt til Søndag.
Parallellene til Staalesens 'Mannen som hatet Julenissen' er så mange at man nesten kan spørre seg om vi har med en copycat å gjøre.
Men jeg skulle ikke primært blogge om Bærgen. Hvorfor liker vi rekorder så godt? Eller dere, da. Eller noen. Eller ihvertfall tydeligvis ganske mange?
Størst og minst og raskest og smartest?
Det er visst ikke noe nytt fenomen. Som barn fikk jeg èn gang en Guinness rekordbok til hjul. Det var omkring 1980 eller deromkring og på omslaget var det bilde av noen norske vinteridrettsutøvere. Og den var så utrolig døll og kjedelig at det var en slags rekord i seg selv. Ihvertfall for meg som likte Hardyguttene og GyldenløwsHalvgodeGuttebøker(GHB).
Andre julepresenter som bidro til mer smerte enn moro var ski og skøyter. Føkk den nordiske vinteren. Jeg minnes vagt noen rekordbakglatte glassfiberski av merket Skilom.
Og rekorden i antall knall und fall på Radøys islagte vann tilfaller undertegnede. Fortsetter vi å lunke på kloden vil den bli stående i evig tid og til Dovre faller. Nåko for nåko som man sier.
Enda en positiv bivirkning av de rekordvarme vintrene vi har er at mine skjønne små barn slipper å forholde seg til vintersportslige aktiviteter. Med unntak av den obligatoriske ettermiddagen på akebrett i Mars. Før slapset regner bort og vi er tilbake til det normale.
'Verdens eldste kvinne' på respektable 119 år døde sist uke. I Australia forsøkte man nylig å sette rekord i høyeste antall mennesker i badetøy i èn og samme parade.
I Bergen laget man Verdens største pepperkakeby på Fredag. Den er nå verdens største ex-pepperkakeby etter at en beruset Bergenser gikk bananas der inne natt til Søndag.
Parallellene til Staalesens 'Mannen som hatet Julenissen' er så mange at man nesten kan spørre seg om vi har med en copycat å gjøre.
Men jeg skulle ikke primært blogge om Bærgen. Hvorfor liker vi rekorder så godt? Eller dere, da. Eller noen. Eller ihvertfall tydeligvis ganske mange?
Størst og minst og raskest og smartest?
Det er visst ikke noe nytt fenomen. Som barn fikk jeg èn gang en Guinness rekordbok til hjul. Det var omkring 1980 eller deromkring og på omslaget var det bilde av noen norske vinteridrettsutøvere. Og den var så utrolig døll og kjedelig at det var en slags rekord i seg selv. Ihvertfall for meg som likte Hardyguttene og GyldenløwsHalvgodeGuttebøker(GHB).
Andre julepresenter som bidro til mer smerte enn moro var ski og skøyter. Føkk den nordiske vinteren. Jeg minnes vagt noen rekordbakglatte glassfiberski av merket Skilom.
Og rekorden i antall knall und fall på Radøys islagte vann tilfaller undertegnede. Fortsetter vi å lunke på kloden vil den bli stående i evig tid og til Dovre faller. Nåko for nåko som man sier.
Enda en positiv bivirkning av de rekordvarme vintrene vi har er at mine skjønne små barn slipper å forholde seg til vintersportslige aktiviteter. Med unntak av den obligatoriske ettermiddagen på akebrett i Mars. Før slapset regner bort og vi er tilbake til det normale.
Kommentarer
Om menneske blir uten oksygen i 5+ minutt er det rimelig garantert vegetables city next..MEN verdensrekorden i å holde pusten under vann er på 10 min og førr sekund. Snart er bloggsen din det eneste på hele nett jeg gidder å sjekke hver dag. Helsides poster er perfec!