Thats what friends are for

-
jeg skrev om venner for ikke så lenge siden.
Siden jeg har vokst opp i UtkantNorge, har det ikke alltid vært allverdens å velge i på denne fronten.
De to 'naboguttene' som var nærmest meg i alder når jeg begynte på skolen var henholdsvis tre år yngre enn meg og tre år eldre.
Normalt vil en fireåring ha begrenset eller intet kompispotensiale for en på syv. Og en tiåring vil i de fleste tilfeller synes at syvåringer er barnslige.
Likevel forholdt man seg jo til virkeligheten slik den var.
Reiste man noen kilometer lenger var utvalget noe bedre.
Jeg utviklet tidlig en nesegrus beundring for opprørere, muligens fordi jeg selv var så feig. Allerede på denne tiden var jeg ekstremt konfliktsky og alle som våget å utfordre autoritetene fikk tildelt høye stjerner av meg. Dette henger fortsatt i, selv om alderen har gitt meg et litt mer nyansert syn.

Nå ble innledningen så lang at den potensielt kan blåse hele historien. Derfor går jeg for en todelt løsning.
I morgen kommer historien om Jimmy Sørgård.
En blodfrekk byggefelt-unge.

Ps: Kjæresten min er ikke gravid.

Kommentarer

Anonym sa…
Gratulerer med graviditeten. Det var veldig kjekt. Mor og storesøster har alt funnet fram strikkepinner og garn.
6:58 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer