Kid stuff

Som nybakt medlem av gjeldsslave-klubben har jeg utviklet en gryende interresse for bankvirksomhet.
Jeg føler meg som en stor, dum okse som står i en krok. Rundt meg summer masse bank-mosquitoer som stikker så snart de har sjansen. Det gjør ikke vondt når de stikker, og de får ikke sugd så mye blod av meg - ikke om gangen ihvertfall. Noen hundrelapper i kortgebyr her, noen tiere i 'uttak fra fremmed minibank' der, en femtilapp for ødelagt kodeleser..(som jeg måtte betale fordi jeg ikke hadde tatt med den gamle).
Møøø.
Jeg står her i kroken og forsøker å vifte dem vekk med halen men det gjør dem visst bare mer blodtørstige.

Og så har vi nettbanken da. Etter at vi ble velsignet med nettbank for en del år tilbake, fikk vi endelig lov til å gi banken penger for å disponere våre egne kontoer.
Vi skal altså betale (det er nesten ingenting, bare såvidt nok til å irritere)for å sitte med pekefingeren og skrive ned kid-nummer med trehundreogsekstitusen tall. Tusen takk til SR-bank. This could be the beginning of a beautiful relationship.

Når jeg klager til Rållseraua(Rållseraua hører en del klaging) så sier hun at hvis det plager meg sånn, kan jeg ikke bare overføre lånet vårt til en bank som er billigere, da?
Møøøø. Nei.