and it burns burns burns


Solbrente knær.
Så JÆVLA typisk. Og vondt.
Vi er rare vi mennesker generelt og Nordmenn spesielt. Nå har vi hatt en lang, og rimelig guffen vinter. Og vi har hutret og klaget, og bestilt sydenturer, og gud vet hva. Og så fikk vi plutselig et toukers snev av sommer, og allerede FØRSTE DAGEN klaget gamle Netti med skjelvende stemme 'Dår e ælt for værmt'. Nei så faen om det er, men i dag er vi tilbake på de sedvanlige ti varmegradene, så nå er hun nok fornøyd. Eller mest sansynlig ikke.

Som den våkne leser muligens har registrert, så prøvde jeg å gjøre mine hoser grønne som Liverpool-blogger på det norske forumet. Men jeg fikk aldri noe svar, så jeg har på mange måter lagt det på hylla. Men så kom det et tilbud om å skrive noen epistler som kunne legges ut på intranett-sidene til bedriften jeg jobber i. Jeg har alt lagt ut en, og formelig bobler over av ideer til nye. Jeg var betenkt først - det er funksjonærer som sitter på 'publiser-knappen', og jeg er ingen stor fan av sensur.
Den første skled imidlertid inn uten overstrykninger, og dette har igjen medført at jeg skal prøve å skru skruen ørlite grann lenger inn. På sikt er målet å bli avdelingens forlengede langfinger. Ørsmå nålestikk med et smil i bunnen.
Det KAN bli gøy. Blir jeg rammet av sensur, kan jeg uansett publisere det her, med en vri eller to.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta