Please don't let me be misunderstood

-

Jeg kjente en gang en italiensk jente som het Selena.
Dette var på den tiden hvor jeg bodde i England. Selena snakket brukbart engelsk, men hun hadde en tendens til å snuble litt i ord, og betydning når det kom til den skriftlige biten.
Jeg husker særlig en gang jeg gikk sammen med henne på gata- vi passerte en butikk som solgte rullestoler og krykker, og slike små fancy trehjulinger som pensjonister kan bruke til å blokke fortauene med.. Samt andre effekter som er konstruert for å gjøre hverdagen enklere for mennesker som lider av fysiske handikap.
Utenpå butikken var det montert et skilt med store bokstaver: AIDS FOR THE DISABLED.
Selena og jeg passerer altså denne butikken- hun ser på skiltet-himler med øynene og sier:’ THIS IS HORRIBLE,THIS PLACE’!
’What’? spør jeg.
’THIS AIDS FOR THE DISABLED-DONT THEY SUFFER ENOUGH? SHOULD WE GIVE THEM AIDS?’

Kommentarer

Anonym sa…
Da jeg leste innlegget kom jeg på at lillebror var misunnelig på en jevnaldrende i barndommen, fordi sistnevnte "fikk ha" elektrisk rullestol. Og så kom jeg på min tidligere kollega Wibb som skulle referere fra en episode i klasserommet (hun var lærer for 6. klasse) på et lærermøte, og gjenntatte ganger sa "Hann tok meg rett på sengeteppet!"
10:26 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer