hjemmeseier

Det er meg en glede å meddele at min fars sekstiårsdag ble en suksess.
Og, joda-min gamle far stilte i bunad MED nikkers og dusker på sokkene og hele pakken.
Han lignet ikke så rent lite på Bør Børson junior, tenkte jeg- uten å våge å si det.
Jeg var så stressa for talen min, at jeg nesten ikke klarte å spise først, men jeg må si at den fikk en aldeles strålende mottagelse. Folk lo til og med av ting som var ment til å være alvorlige. Å fremkalle folks latter er kanskje det aller fineste jeg vet.
Og sånn går nå dagene. Ikke blir jeg bra i ryggen heller.
Etterpå var det fest, og for en gangs skyld var ikke jeg blant de fulleste. Jeg blir litt overrasket over hva folk kan få seg til å si til andre, som de ikke kjenner under påskudd av å seile under promilleflagg. Det ble fremført en god del grisesnakk fra GODT voksne folk , og det synes jeg er pinlig. Jeg er ikke fan av grisesnakk uansett, jeg mener det må skyldes mindreverdighetskomplekser kombinert med dårlig utviklede sosiale antenner.