Mitt skip er lastet med...

-

Folk fra Rogaland er kjent for mye. Det aller meste er knyttet til negative ting-vi er en Høyre-bastion.Noe som indikerer at vi er selvgode og 'bresne'. Jeg har i noen tid vært kjent med at Sørlendinger kaller folk fra dette fylket for 'Pissemaur'. Dette skyldes visstnok at Rogiser med hytte på sørlandet invaderer landsdelen sommerstid- og visstnok 'er over alt og er umulige å bli kvitt'. Fair enough. På 80-tallet fantes det en type bilister som ble kalt 'Rogalandskjørere', dette var bilister som kjørte svin, og som til enhver tid var en fare for seg selv og sine omgivelser. I går snakket jeg med en dame som jobbet på et skip som trafikerer strekningen Hirtshals-kristiansand, eller 'danskebåten', som den kalles på folkemunne ,og sannelig hadde de ikke et kallenavn på fyllearresten - hold dere fast: 'Rogalandssuiten'. Du verden.
For å veie opp litt- jeg kom over et livsmotto fra en utflyttet samfylking som heter Mia Pyrvold: 'Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal stå opp før jeg selv VIL, og bare gjøre det jeg har lyst til'.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer