New Order

Jeg har aldri hatt blikket hevet med tanke på alderdommen.
Ikke nå heller, men etter å ha satt meg i bunnløs gjeld her om dagen, begynner konsekvensene å sige inn over meg.
Eller ihvertfall litt. Foreløbig har jeg ikke lagt om livsstilen nevneverdig, men (selv om jeg er jækla dårlig i hoderegning) ser jeg jo at rølpebudsjettet mitt i framtiden vil bli redusert med 3-400 prosent. Jeg har ikke snudd på ei krone de siste årene. Jeg vet knapt forskjell på 'billig' og 'dyrt'. Jeg har hatt til graut på veggen, som Tvitten kaller det. Årsaken ligger mye i at jeg har bodd billig, og ikke hatt ansvar for noen andre enn meg selv. Den største posten i budsjettet har vært 'ymse'.

I en alder av 36 har jeg altså gjort noe voksent. Det har vel vært et slags refreng i denne bloggen å innrømme min egen umodenhet. Min 12 år yngre bror er langt mer økonomisk bevisst enn meg, og ikke før hadde han fått samboer, så var han på swing-kurs. Swing-kurs er i mine øyne så modent at det nesten er overmodent. Nåvel- går man noen generasjoner tilbake, så ble man regnet som voksen når konfirmasjonen var unnagjort i fjortenårsalderen. Året etter giftet man seg (hovedsaklig fordi man måtte være gift for å kunne pule), og i 17-årsalderen fikk man sitt første barn å forsørge Osv.
Vår valgfrihet (og visshet om at man kunne pule UTEN at man er gift) har gjort at vi har drøyd ungdomstiden i det lengste. Vi har kun vært nødt til å forsørge oss selv. Og aldri vært særlig opptatt av eiendom. Jeg gleder meg til å flytte sammen med rållseraua, det blir helt sikkert fint. Selv om jeg lurer på om dette kommer til å forandre oss. Tenk om vi blir sånne som bare er opptatt av hvor det er billigst matvarer og sånn? Og bare blir sittende og glo fordi vi ikke har råd til å være med på noe som er gøy?