Og litt til

Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg har møtt meg selv i døra, så hadde jeg ikke vært en forgjeldet, middelaldrende mann i dag. Vel, jeg hadde vel fortsatt vært i middelalderen, men gjeld like under millionen ville jeg ikke hatt. Ofte er det slik at vi i ungdom, og i enkelte tilfeller langt inn i voksen alder forsøker å lete oss fram til hvem vi egentlig er. Vi gjennomgår hamskifter, og påvirkning fra omgangskrets og omgivelser kombinert med opprør mot det bestående (i varierende grad) er avgjørende for hvem eller hva vi forsøker å være. Det er på tide å åpne skapet og sannelig: ut raser det ene skjelettet etter det andre. Fra jeg var veldig liten, og fram til jeg var omtrent sytten år ønsket jeg intenst å være indianer- i mitt store, tomme hode hadde jeg til og med tatt navnet 'Mangas'-etter den legendariske Apache-høvdingen Mangas Coloradas. Jeg var veldig opptatt av skytevåpen, leste alt jeg kom over av western-litteratur, og tidlig i tenårene var jeg fast bestemt

Ved en feiltakelse fikk jeg feil avis i postkassen forrige Lørdag. I stedet for naftaladet fikk jeg to eksemplarer av nisje-avisa Dagens Særlingsliv. Dette er et tidsskrift jeg har næret tunge fordommer mot, med alle dets aksjekurser og rosa layout. Jeg bestemte meg for å gi det en sjanse likevel. Og med det ble fordommene mine gjort grundig til skamme. Det er ikke slik at jeg kommer til å bli abonnere på DS, men særlig 'en sak de hadde oppe var spennende, og røpet grundig og grensesprengende journalistikk. Saken gikk på at daglig leder(og grunnlegger) av evangeliesjenteret(stor kristen aktør i rusmiddelomsorgen), har misbrukt sin stilling til å berike seg selv og sin familie på bekostning av dumsnille kristne avholds-minstepensjonister og sine skakk-kjørte klienter. En ting som gjorde saken enda mer spesiell, var at denne organisasjonen hadde så nære bånd til landets eks-statsminister Bjell Magnus Moldesnik(og jesus-partiet hans) at den hadde fått sin egen post på statsbudsjette

Det er snart helg, alle sammen. Og det er rart med det- at selv om man er 30++, så rykker det alltid litt ekstra i foten når det er Fredag. I anledning dagen, og mitt ganske så gode humør, vil jeg dele noen figurative vulgær-uttrykk med dere. 1- Pulehår Dette begrepet kjenner vel kanskje de fleste av dere fra før. Pulehår har man hvis håret i bakhodet står ut eller opp på en mistenkelig måte, som indikerer at det har blitt gnurt ned i foreksempel en pute nylig. Man kan også oppnå en pulehår-lignende effekt hvis man tar av og på seg en hette mange ganger til dagen. Artig sveis, og alltid like moderne. 2- Mynt-innkast Mange av dere spillejunkiser, som står med hodet inn i en automat for å tjene inn tapet fra i går har opplevd at det er et hull i maskinen. Et hull hvor man putter inn mynter slik at automaten kan blinke og lyse og si pling og biiip, og denslags. Det menneskelige mynt-innkastet oppstår i det en bukse sklir litt langt ned på rompa, og stedet hvor ryggen slutter og skinkene

De fleste har nok latt seg merke med at Harry rex- Norges Konge fyller sytti år i dag. Det er som kjent lenge siden konger hadde en reell funksjon i denne delen av verden. De siste det var noe futt i regjerte for over tusen år siden, og siden den tid har landet vårt vært okkupert av Dansker og Svensker og Tyskere i den rekkefølgen. Jeg vet ikke hvem det var som kom med den lysende ideen i 1905- forut for løsrivelsen fra Sverige at- nei, nå må vi få oss en egen konge, gitt! I sinn og sjel er jeg republikaner,ikke av typen slik som de som støtter GWB i Unaiten, men en slik som mener at kongehuset har utspilt sin rolle. Ikke kan de herske over noen, de kan ikke bestemme noen ting, de kan ikke mene noe- ikke kan de invardere noen, og ikke kan de beordre noen til skafottet. Ikke særlig gøy, med andre ord. I tillegg er det blå blodet blitt så innavlet at kandidatene knapt kan hverken lese eller skrive. Mangt har blitt sagt om Harry, men ondsinnet er han ikke. Han fremstår som en hvilken som

Jeg har aldri hatt blikket hevet med tanke på alderdommen. Ikke nå heller, men etter å ha satt meg i bunnløs gjeld her om dagen, begynner konsekvensene å sige inn over meg. Eller ihvertfall litt. Foreløbig har jeg ikke lagt om livsstilen nevneverdig, men (selv om jeg er jækla dårlig i hoderegning) ser jeg jo at rølpebudsjettet mitt i framtiden vil bli redusert med 3-400 prosent. Jeg har ikke snudd på ei krone de siste årene. Jeg vet knapt forskjell på 'billig' og 'dyrt'. Jeg har hatt til graut på veggen, som Tvitten kaller det. Årsaken ligger mye i at jeg har bodd billig, og ikke hatt ansvar for noen andre enn meg selv. Den største posten i budsjettet har vært 'ymse'. I en alder av 36 har jeg altså gjort noe voksent. Det har vel vært et slags refreng i denne bloggen å innrømme min egen umodenhet. Min 12 år yngre bror er langt mer økonomisk bevisst enn meg, og ikke før hadde han fått samboer, så var han på swing-kurs. Swing-kurs er i mine øyne så modent at det ne

Året er 1984, og den britiske pop-duoen Wham! har akkurat sluppet det som skal bli monsterhiten 'wake me up before you go go'. Jeg var ikke akkurat kritisk- hverken til musikk eller tekst på denne tiden. Det har vel snurpet seg litt til med tiden. Nå skal jeg ikke begi meg inn på noen dypere tolkning av denne teksten- først og fremst fordi den neppe fortjener det. '....Den står og skinner for seg selv, og oss som er tilstede...' Enjoy! Wake me up before you go go(Wham!) You put the boom boom into my heart, You send my soul sky high when your lovin' starts. Jitterbug into my brain, Goes bang bang bang till my feet do the same. But something's bugging me Something ain't right My best friend told me What you did last night. Left me sleeping In my bed. I was dreaming But I should've been with you instead. CHORUS Wake me up before you go go, Don't leave me hanging on like a yo-yo. Wake me up before you go go, I don't wanna miss it when you hit that hi

Det er ikke så mange idretter jeg liker. De eneste jeg kan komme på er fotball og curling. I en periode på 90-tallet var jeg erklært idrettshater, og medlem i Pål Anders' Torkjelsens 'Folkerørelse mot idrett'. Jeg var i opposisjon til det meste på den tiden, det er alt jeg har å si til mitt forsvar. Jeg vil fortsatt våge påstanden at all vintersport er meningsløs OG fjollete(og det på en dag hvor min far har reist til Holland(?) for å bivåne VM på skøyter(skøyter er kanskje den meningsløseste idretten av dem alle). Før jeg ble idrettshater var jeg vel egentlig temmelig likegyldig til hele greia - alt annet enn fotball, men det var en finne ved navn Juha Mieto som gjorde veldig inntrykk på meg. Jeg tror vi snakker fra 78' til en gang utpå åttitallet. Han var kjempestor, hadde helskjegg, og var som hentet direkte ut fra de dype finske skoger. Og når han gikk femmil, vokste skjegget hans til en diger isklump, og det var veldig fascinerende. Ryktet vil ha det til at Mieto e

Jeg er blant dem som kan passe til karakteristikken: 'passe fjern'. Det betyr mellom annet at jeg ikke tilhører grupperinger som har et rigid forhold til tid eller sted. Jeg studerer ikke hverken kalender eller primstav for å få med meg merkedagene. Jeg synes at det holder på å ta litt av når det gjelder hvilke dager som skal/bør markeres-Jeg skriver IKKE dette for å ironisere over Samefolkets dag- som var i går. Personlig mener jeg at det bare skulle mangle at den dagen var offentlig flaggdag- ihvertfall hvis man skal flagge på Syttende mai. Det jeg vil stille spørsmålstegn ved er disse dagene som er påtvunget oss av handelsstanden. Jeg nevner i fleng: Valentines day, Halloween, Morsdag, Farsdag, Guy Fawkes'night, St. Patricks Day...Hvorfor i helvete skulle det være nødvendig å markere alle disse dagene? Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke tar kjæresten min med ut på romantisk middag på Valentinsdagen? Mor har allerede adoptert Mors-og Farsdagene, og min høye st

Diskuterte uttrykket 'brult' med Ralf og Mary og Rållserau i dag. Vi var enstemmige på at det er et ord som er svært treffende på en viss type mennesker. Dette trigget igjen minner som går tilbake til min ungdomstid i Ordal. For noen dager siden delte jeg min kunnskap om Øyeklubben med dere. Inge-Bjørnar, grunnlegger og opphavsmann til Øyeklubben var også arkitekt bak en annen klubb, av en mer fysisk karakter. Denne klubben hadde vel egentlig bare to medlemmer, hvor Inge-Bjørnar utgjorde den ene halvparten, og Åsbjønn den andre. Forutsetning for medlemskap var at man likte godt å være fysisk i fylla. Les: Brulte og krangle og sloss, og 'jule' folk. Det hendte flere ganger at klubbens medlemmer sloss innbyrdes. Den ene gangen var på en hagefest i Ordal, og hvis jeg ikke husker feil så var Åsbjønn såpass krakilsk at han ble bundet til ei bjørk, og der fikk han stå til han 'roet seg'. Videre karakteriserte Åsbjønn brennevin i to kategorier: 'Tøsta-brennevin'

I dag har rållserau og jeg gjort noe jækla voksent. Vi har pådratt oss ei gjeld som overskrider våre villeste forestillingsevner. 'Vi skulle jo være sånne frie fugler og bodd i en stråhytte i Spania' sa rållserau. 'Jeg har vært fri fugl i snart førti år', svarte jeg. 'Ihvertfall i teorien'. I den siste uttalelsen ligger det en sannhet som gir en liten flau smak i munnen. Jeg har levd et liv- fullstendig uten ansvar for noen andre enn meg selv. Hvordan har jeg FORVALTET denne friheten? Jeg har vel egentlig ikke forvaltet den i det hele tatt. Det har blitt en del Tv- og noen timer fifa. For å si det sånn. I den grad jeg har brukt friheten min til å strekke vingene og oppleve eksotiske kulturer og fått innsikt i spennende tenkemåter, så har det ikke vært på mitt initiativ. Jeg var i Marokko en gang, og jeg ble bare stressa av væremåten til de lokale. Lengtet hjem. Det er tungt å måtte gå i seg selv og se at der man forestiller seg at man har vært en fri fugl, så ha