Avisbudet -Brumbrum

Det er rart hvor fristende det er å bruke Næger-ordet nå som det er forbudt. Før brukte jeg det aldri, men nå har jeg lyst til å bruke det hele tiden- selv om jeg er imot å diskriminere folk (kanskje bortsett fra amerikanere og staten israel), det er noe med at det er deilig å gjøre noe som liksom ikke er lov. Egentlig hadde jeg tenkt å kalle denne posten for 'mopedn...*, men jeg klarte såvidt å styre meg.

Undertegnede abonnerer på regionens største avis, har gjort det i et par år- fordi den redaksjonelle og lokale profilen stort sett er veldig bra (jeg har vært ganske forbannet på kulturredaksjonen, men det er en annen historie).
I alle år har ungdommer i nærmiljøet gått med avisen på ettermiddagene med sykkelveskene fulle av ferske aviser, i sol og regn og snø og slaps. Slik kunne de tjene seg noen kroner, og få litt frisk luft i tillegg. Det ble det en slutt på for omtrent et år siden når naftabladet gikk over til å bli morgenavis. Det betyr ufattelig tidlig utlevering:0500am. De tidligere avisbudene(som var skoleungdommer) betakket seg for- eller ble betakket for slike arbeidstider, og naftabladet så seg nødt til å 'outsource' budtjenesten. I all hovedsak betydde det overgang til motoriserte avisbud. Og så har det betydd at det har vært masse kluss med leveringen, og en stund var det ikke mulig å få noen avis i det hele tatt.
I sommer begynte jeg plutselig å bli vekket i femhalvseks-tiden av en moped på høyt turtall like uenfor soveromsvinduet- det tok en stund før jeg fattet at det var mitt nye avisbud som sto bak all larmen. Jeg må innrømme at jeg ble litt irritert noen ganger- særlig hvis jeg hadde vært ute dagen før(man skal ikke glemme at jeg er en nachspielsovner av dimensjoner, og våkner ikke så lett).

En gang i sommer-etter at jeg hadde overnattet hos kjæresten min, og var på vei hjem i otta, fikk jeg den udelte fornøyelse å observere denne landeveiens gentleman mens han tok avisrunden sin. Han er iført bamsedress-uansett årstid, og har sin egen, og høyst liberale tolkning av veitrafikkloven. Han kjører på gang-og sykkelstier,og fotgjengeroverganger-alt på et helt vanvittig turtall. Alt i et intrikat system-opp og ned pillevågsveien. Jeg hilste på ham utenfor huset mitt, han var diger og veldig blid. Jeg fikk lyst til å gi ham en klem. Senere har jeg lest en hel del leserinnlegg fra mennesker-både fra Gnåland og Småhaug som har fått søvnen sin spolert, og som har truet med å si opp sine abonnementer og det som verre er.
Selv vil jeg gjerne frede mopednegeren, hver gang jeg hører ham om morgenen blir jeg glad.
Jeg klarte ikke holde meg likevel.