Totalt jævla mørker - Eller Shuggie Bain. Av Douglas Stuart

 

I påsken leste jeg Shuggie Bain, en bok som følger en familie i og rundt Glasgow på  åttitallet.

En ung gutts lojalitet til sin tungt alkoholiserte og psykisk ustabile mor er hovedtemaet, og det spares ikke på detaljene, det er armod og lunkne special brew- bokser, det er skandaler og råskap og hysteriske telefonsamtaler, det er sult og tragedie og manglende verdighet i fuktskadde leiligheter, utroskap og vold og nabokrangler.

Shuggies mor Angela er pen, har forlatt en trygg og kjedelig mann for en meget sjarmerende taxisjåfør, og tatt med seg ungeflokken sin - 2 i tallet - og først flytta de sammen i huset til foreldrene hennes, Hun får et barn til med Hugh - som han heter, det er han boken er kalt opp etter. Hun rives i stykker av en (ikke ubegrunnet) sjalusi overfor sjarmøren. Første del topper seg da hun setter fyr på gardinene på soverommet, mens hun klamrer seg til yngstesønnen.

Etter dette installerer taxisjåføren familien sin i et lite hus i en liten gruveby i utkanten av Glasgow. Der forlater han dem, før han tar sine egne kofferter med seg til sin neste kvinne.

Stedet de kommer til er minst like føkka som det de reiser fra. Gruva er lagt ned, det er et grått støv over alt. 90 prosent av mennene er uten jobb, og tilbringer dagene med å drikke øl på klubben. Nabokonene er meget skeptiske til Shuggies mor, fordi hun er pen, kler seg utfordrende med smykker og korte skjørt og høye hæler. De frykter for mennene sine.

Minstesønnen er overtar omsorgen for moren, og ikke omvendt. Tilpasser seg drikkemønsteret hennes, prøver å få berget unna nok av trygden til mat.

Håpløsheten de står i er TOTALT JÆVLA MØRKER, og skyene henger så lavt over Glasgow at asfalten knapt blir tørr, og solen aldri trenger igjennom, og Fuck You, Maggie Thatcher og fuck fattigdom og uverdighet, og til alt overmål blir Shuggie mobba, og alle sier at det er noe i veien med han. At han kler seg for fint, og ikke oppfører seg som de andre ungene i området, og Angela er - i de glimtene hun er i stand til å vise omsorg - bekymra for at han ikke har noen farsfigur i livet sitt.

Skildringene er veldig troverdige, dialogen også. Man blir glad i disse menneskene, i all sin ufullkommenhet, med laster og glimt av både det menneskelige og det umenneskelige. Man skjønner at søsknene til Shuggie flykter fra den ustabile mora, men hvordan kan de etterlate lillebroren i det destruktive og dysfunksjonelle hjemmemiljøet der? I barndommen elsker han henne betingelsesløst, og aksepterer alkoholismen hennes. Lytter utenfor døra når han kommer hjem fra skolen - etter tegn på hvor hun er i russyklusen. Noen dager er det bedre å komme seint hjem

Dette er utrolig nok Douglas Stuart sin debutroman, han skal ha uttalt noe sånt som at boka handler om snille mennesker i en ond verden. Den minner nokså mye om Angela's Ashes (Engelen på det syvende trinn), selv om denne skildrer en annen epoke.

Jeg synes kanskje at boka er ekstra aktuell nå, som fattigdommen øker over hele Europa (også i Norge), og høyrepartiene (Inkludert Arbeiderpartiet) med nebb og klør kjemper for å holde sosialhjelpssatsene så lave som mulig. Samtidig kan man jo alltid undre seg over hvor barnevernet befinner seg i Glasgow på denne tiden, eller om nøden var så stor at de rett og slett ikke hadde kapasitet til å gjøre jobben sin.

Jeg anbefaler alle å lese denne boka, og kanskje særlig høyrefolk og dem som synes at det er en god idè med klasseskille og store forskjeller.