Rett i flettå

Down in Black Valley , where nobody goes

I left my true love out in the cold

Down in Black Valley

Ledfoot 2021

Det er en fredag kveld i februar 2021.

Jeg har konsertbilletter til Ledfoot på Ogna scene, adresse golfbanen, Twin Peaks - kroa in the middle of nowhere.

Vi smugdrikker øl og dram. Har blitt innstendig oppfordra til å ikke sette oss i stillesonen. 

Det er noen jenter i slutten av tenårene som synger eller nynner lavt i kor på Ingenting-slageren liden, og det gjør  meg nokså glad, og jeg tenker at den sangen er faen meg eldre enn hva dere er, og jeg synes det er vakkert at den ennå lever, uimotståelig i sin ufullkommenhet, udødelig i sin åpenhet, og tvers igjennom rølpa, sår og alt annet enn subtil.

Bjarth og Lotto, Ronni og meg. På stigende rus.

Ogna kommer nokså overraskende på oss, vi kommer oss ut i halvmørket og regnet, og jeg må finne fram GPS -en.

Og det er bare oss som skal til Ogna scene, ikke sånn som sist, da det var en hel gjeng som tuslet seg bortover vegen. Da var det Stein Torleif Bjella, og de færreste av oss kunne stave pandemi, og slett ikke skjønne rekkevidden.

Vi kommer fram. Etter å ha passert et idrettshus og noen campinghytter.

Det e her det e nachspiel, er det en som roper fra ei vogn. Godt å vite om man skulle bomme på toget hjem.

Det står en røslig danske utenfor lokalet, som registrerer oss inn med navn og telefonnummer. Han sier det samme til alle: Husk nu på at i ikke kan have spiritus uden at først bestille noget at spise. Jeg spør hva han anbefaler. Det er lett. De har stort sett bare pizza. Ja, og minipizza, som koster femti kroner og som dessuten kan deles. Og via app får vi bestille så mye spiritus vi vil, og det er en hel del.

Legenden står utenfor og røyker, og Bjarth og jeg går sånn halvveis bort til han, og veksler noen ord. Tim (som han egentlig heter), er mager og tatovert og ser ut som en bad guy. Han sier at han ikke kom på at han skulle ha denne konserten, for turneen hans var avlyst, han oppdaget det for 4 dager siden. At denne datoen fortsatt gjaldt.

Vi nevner konserten med Trekrø i Stavanger. Han sier at de skal ut igjen. At det er sinnsykt mye som skjer, og mens vi snakker blir Exit 2 sluppet, hele sesongen, og der har han musikk, og spiller et slags spøkelse. Etter et døgn satte serien streamingrekord hos NRK. Og så kom soloalbumet Black Valley, like etter.

Han må gå på, og vi setter oss ved bordet vårt. Jeg tenker at det ikke er noe sted jeg heller vi være enn akkurat her og akkurat nå, og der kommer han, med et fullt rødvinsglass i hånda, setter seg på en stol på den lave scenen, legger gitaren over kneet og begynner å spille, hardt og bluesa, og når han begynner å synge, så kan man høre at førti tusen sigaretter har lagt seg i halsen og over stemmebåndene hans, det gir et litt raspa preg, og de høye tonene blir litt tvungne, men det gjør ingenting. Han er så tøff som det går an å bli for en mann på drøyt seksti, og han spiller som en gud på tolvstrengeren sin, og vi gynger med. Så lenge han spiller har han oss. Vi har lengta etter dette, etter levende musikk blant levende mennesker, inne i et halvmørkt lokale som er rogalands kuleste. Eller det sa jeg ihvertfall til han som driver det før vi skulle gå.

Mellom låtene imponerer kanskje ikke Ledfoot fullt så mye det er mye fuck og shit og three wives and four kids, you know what I mean? 

Jeg er ikke noen mester i kommunikasjon selv, jeg synes det er vanskeligere enn selve musikken. Kom igjen, Tim! Du er 63. Du trenger ikke å tøffe deg for oss. Vi kan se at du er en tough motherfucker. Part Irish, part cherokee og alt. Du er tøffest når du ikke later som.

Høydepunktet i konserten var da han satte seg midt på gulvet og sang og spilte akustisk. Da reiste hårene seg på armene, og jeg fikk tårer i øynene.

Vi nådde toget hjem, og det var ikke særlig seint en gang. Men i byen er uansett alt stengt.

Og en eller annen plass på jæren raver noen tenåringsjenter rundt og synger for full hals:

Eg sidde her å tenke på alt det me gjorde før
Nå e eg heilt aleina eg mygla vekk å dør
Åhh, for en situasjon, legg igjen ein patron
for nå føle eg meg liden
Og det så skjedde så fort,
det sko eg ikkje ha gjort
for nå symme eg i driden